LAGET: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Anne-Lin Bringaker Hynnekleiv, konstituert generalsekretær i Laget krever svar fra Brenna om kristne skolelag.

Frykter ny lov skal svekke kristne skolelag – nå krever de svar fra regjeringen

– Det er en slags berøringsangst når det gjelder tro. Den må ikke forsterkes, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Publisert Sist oppdatert

Fredag i forrige uke vedtok Stortinget ny opplæringslov.

Den nye loven fjerner blant annet KRLE-fagets særskilte vern i loven, og utvider forbudet mot forkynnelse i skolen. Tidligere var forkynnelsesforbudet en bestemmelse knyttet til KRLE-faget, men den vil nå gjelder all opplæring.

KrF stemte mot begge forslagene. Både KrF og Den norske kirke har tidligere uttrykk bekymring for at det utvidede forkynnelsesforbudet skal skape usikkerhet rundt skolegudstjenester.

Nå frykter Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at den nye loven også kan ramme kristne skolelag.

– Vi ser ikke hvilket problem de ønsker å løse. Alle er enige om at skolene ikke skal forkynne i KRLE-faget, men min frykt er at dette kan skape enda mer uro rundt skolegudstjenester, skolelag, eller besøk i en moské eller en synagoge, sier Ropstad (KrF) til Dagen.

Dagen møter Ropstad ved Stortinget mandag, sammen med Anne-Lin Bringaker Hynnekleiv, fungerende generalsekretær i Norges kristne skole- og studentungdomslag (NKSS).

Krever svar fra Brenna

Regjeringspartiene har sammen med Høyre presisert i innstillingen til lovforslaget at loven ikke skal ramme skolegudstjenester. Derfor mener de at det ikke er behov for en ytterligere presisering i loven.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tok imidlertid opp saken da loven ble debattert i Stortinget torsdag i forrige uke, men fikk ingen direkte avklaring fra kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Derfor ber han nå om skriftlig svar fra Brenna på om forbudet kan gå utover muligheten til å ha drive skolelag og ha skolegudstjenester.

– Jeg håper virkelig at statsråden kan bekrefte at det som Stortinget nå har vedtatt bare handler om undervisningstiden og timene, sier Ropstad til Dagen.

Et skriftlig spørsmål i Stortinget skal besvares av statsråden innen seks arbeidsdager.

– Løpende og stadige utfordringer

Hynnekleiv frykter et utvidet forkynnelsesforbud kan skape usikkerhet for flere skolelag.

Organisasjonen hun leder driver rundt 200 kristne skolelag over hele landet.

– Vi opplever en usikkerhet i forbindelse med disse elevinitiativene, som ikke alltid blir tatt godt imot i skolen.

STORTINGET: Anne-Lin Bringaker Hynnekleiv, konstituert generalsekretær i Laget, og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– Opplever du at skolelag er utsatt slik situasjonen er nå?

– Vi har mye godt samarbeid med skoler og rektorer rundt omkring, men vi har løpende og stadige utfordringer med nye saker som kommer opp, sier Hynnekleiv.

Mener Sogndal-saken ikke er unik

I fjor skapte det overskrifter da et skolelag i Sogndal ble skjøvet ut i kulden, bokstavelig talt.

Skolelaget fikk ikke lenger låne rom i skoletiden fordi kommunen mente tilbudet kunne være ekskluderende.

Etter en rekke medieoppslag fant skolelaget i Sogndal en varig løsning for skolelagsmøter innendørs, men Hynnekleiv forteller at saken ikke er unik.

Flere skolelag blir møtt med taushet og usikkerhet fra skoleledelsen, forteller hun.

– Når ungdommer kommer med initiativ til sin lærer og blir møtt med taushet, da skal det mye til for en ungdom å holde det engasjementet brennende, sier Hynnekleiv.

Tror rektorer kan bli usikre

Ropstad nikker gjenkjennende.

– Det er en slags berøringsangst når det gjelder tro, en frykt eller usikkerhet. Den må ikke forsterkes, men tvert imot ryddes av veien.

– Den nye loven sier at opplæringen skal ikke være forkynnende, mens skolelagene foregår utenfor undervisningen. Er det da noe problem med den nye loven?

– Nei, så lenge forkynnelsesforbudet bare gjelder i skoletimen, så er vi enige. Men det er jo det jeg er usikker på, hva som blir konsekvensene av dette, sier Ropstad.

Hynnekleiv tror forbudet kan gjøre noen rektorer usikre på om de kan tillate skolelagssamlinger.

– Så det du etterlyser er et politisk signal til rektorene?

– Ja, jeg tenker at det hadde hjulpet rektorer og lærere med en tydelighet i forhold til disse tingene, sier hun.

Powered by Labrador CMS