Frykter Samemisjonen gjør seg smalere
Sviktende rekruttering og tap av flere titalls millioner misjonskroner tvinger fram drastiske grep i Norges Samemisjon. Ledelsens strategi møter motbør.
Publisert
Sist oppdatert
Fredag skulle det vært rådsmøte for Norges Samemisjon på Gardermoen. Det ble utsatt på grunn av koronaviruset.
Utfordringene som skulle bli behandlet, består likevel: Den 132 år gamle misjonsorganisasjonen sliter med å få hjulene til å gå rundt. Antallet foreninger har falt fra rundt 2.500 på 1950-tallet til under 20 i dag. Mange av disse består av kvinner i høy alder, ifølge daglig leder Roald Gundersen.
Annonse
Millionunderskudd
De siste 20 årene har det samlede driftsunderskuddet vært på 78 millioner kroner. Det er delvis dekket inn med salg av eiendommer for rundt 60 millioner kroner.
– Jeg har vært daglig leder i fem år og vært med på å gjøre forskjellige tiltak for å drive rimeligere og få inn mer penger, men det ser ikke ut som vi klarer å komme ut av situasjonen, sier Roald Gundersen.
– Skje i egen hånd
Veien videre har vært gjenstand for mye debatt i Dagens spalter de siste månedene. Et omstillingsutvalg som ble nedsatt i 2018, har utarbeidet en intensjonsavtale om fusjon med Misjon Sarepta.
– Intensjonsavtalen med Sarepta ble stående igjen som det beste alternativet som Samemisjonen kunne videreføre arbeidet sitt med, sier Gundersen.
Denne organisasjonen ble startet i 2014 og driver virksomhet i Norden og i Spania, også med utblikk mot Nord-Afrika. Flere av initiativtakerne har bakgrunn i Norsk Luthersk Misjonssamband. Tidligere Dagen-redaktør Johannes Kleppa er formann.
– Jeg mener landsstyret i Samemisjonen har tatt skjeen i egen hånd, sier Øyvind Fonn.
Annonse
Han er formann i Trøndelag krets av Norges Samemisjon. I perioden 2015-2019 var han ansatt i organisasjonen, blant annet som redaktør i organet Samenes Venn.
Kortvarig opptur
I 2017 vedtok landsmøtet i Norges Samemisjon at man «anser det ikke som formålstjenlig på nåværende tidspunkt å vurdere sammenslåing med andre organisasjoner». I et leserinnlegg i Dagen onsdag i denne uken forklarte det sittende landsstyret at bakgrunnen for vedtaket den gang var overskudd i 2016 og en opplevelse av ny giv i organisasjonen. De påfølgende årene var det årlige underskuddet på 2-3 millioner kroner. I 2019 ligger driftsunderskuddet an til å bli rundt 3,4 millioner kroner.
– Ser man vedtektene under ett, har landsstyret vide fullmakter. Det kan ikke sitte i årevis og vente på et nytt landsmøte for å redde organisasjonen, sier Roald Gundersen.
Ekstraordinært landsmøte
Fonn mener derimot at det burde vært kalt inn til et ekstraordinært landsmøte, slik grunnreglene åpner for når det er nødvendig.
– Har landsmøtet først gitt rødt lys for fusjon, er det bare landsmøtet som kan gi grønt lys, sier han.
– Hvorfor kalte ikke landsstyret inn til et ekstraordinært landsmøte når man så behov for fusjon med en annen organisasjon, Gundersen?
Annonse
– Å innkalle til et ekstraordinært landsmøte uten å ha utført grundige analyser av driftskonseptet vårt ville vært en helt uansvarlig. Et landsmøte uten nødvendig dokumentasjon av organisasjonens situasjon ville ikke kunne være i stand til å ta de riktige avgjørelser, svarer den daglige lederen.
Bredere appell
Gundersen mener Misjon Sarepta har en konservativ teologisk profil og møtekultur som samsvarer godt med Samemisjonens tradisjon.
– De har også et veldig bra tak på ungdom som vil kunne bidra i misjonsarbeidet i samiske områder, sier han.
Øyvind Fonn understreker at han personlig har sans for den teologiske profilen til Misjon Sarepta, men mener Samemisjonen tradisjonelt har hatt en bredere appell til både kirke og bedehus.
– Jeg tror de som er mer kirkelig innstilt, vil oppleve innlemmelse i Misjon Sarepta som distansering fra den sammenheng de står i, sier han.
Kritiserer styreform
Mens Samemisjonen er demokratisk oppbygd, har Misjon Sarepta et selvsupplerende styre på fire personer. Flere debattanter har kritisert dette, men Gundersen ser det fra en annen synsvinkel.
Annonse
– For å lede en kristen organisasjon er en særlig avhengig av tillit. Historien viser at maktpersoner kan utfolde seg selv i kristne organisasjoner med såkalte demokratisk styringsform. Flere av de kristne organisasjonene som er etablert de siste 20-30 årene, har hatt en enkel struktur og fungerer bra, sier han. Hvorfor skulle ikke det nye Misjon Sarepta kunne det, spør han.
– Hvorfor er det så viktig med en demokratisk styreform, Fonn?
– Det kan gå veldig bra uten, men hvis Misjon Sarepta overtar alle våre bygninger og en kapital på til sammen 30 millioner og ansvaret for ansatte og deres familier, er det et stort ansvar. Vi har utviklet en måte å drive på gjennom mange tiår og opparbeidet tillit både hos samer og nordmenn. Det er en arv som må tas vare på, sier han.
Han mener også at Misjon Sarepta er for svakt etablert i Finnmark og ville prøvd ut dialog med Indremisjonsforbundet eller Norsk Luthersk Misjonssamband.
Omstillingsutvalget vurderer i sin rapport at det er lite formålstjenlig å fusjonere med disse organisasjonene. En grunn er at man frykter Samemisjonen som en mindre aktør vil forsvinne. En annen er at disse organisasjonene har fått en «bredere» profil.
Endelig vedtak
Landsstyret mener de har hatt en grundig prosess med åpen dialog og informasjon.
– Vi forventet reaksjoner, særlig på det følelsesmessige området, sier Gundersen.
Annonse
Selv om det har vært en del kritikk mot ledelsen, understreker han at landsstyret står samlet og opplever også at det i de fleste kretsstyrene er støtte til den skisserte løsningen.
–Men når det tas nye og ukjente steg, er det viktig å stille spørsmål, sier han.
– Hva mener du ville vært en bedre løsning enn den landsstyret har skissert, Fonn?
– Vi er kommet til et punkt der vi virkelig må tenke gjennom hele arbeidet vårt på nytt. En omstillingsprosess er nødvendig, men landstyrets fremgangsmåte har vært for ensidig, hurtig og uten tilstrekkelig mandat. Ikke alle kretser føler seg like mye involvert, og mange viktige innspill fra siste høringsrunde i tre av seks kretser har ikke kommet med i den endelige rapporten fra omstillingsutvalget, sier han.
En endelig beslutning om Samemisjonens vei videre skal etter planen tas på landsmøtet i Alta 2. - 5. juli.
