Frykter varslingsutvalg ikke er nok

Hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) vedtok på sitt møte i forrige uke å opprette et eget varslingsutvalg. Utvalget skal ha ansvar for å vurdere, behandle og foreslå tiltak i forbindelse med varslinger på general–sekretær.

Vedtaket kommer etter en rekke medieoppslag om varslinger og uro i Misjonssambandet de siste månedene.

Varslingsutvalget blir en del av hovedstyrets oppfølging av kontrollkomiteens anbefalinger, som ble lagt frem i deres rapport i desember.

I forrige uke ble det kjent at det har kommet inn fem nye varsler. Varslingene gjelder måten tidligere varsler er håndtert på, og flere av dem skal være rettet mot generalsekretærens håndtering.

– Veldig glad

NLM-veteran Juel Østereng sier han er veldig glad for det hovedstyret nå gjør.

Han var en av de 35 personer som i januar signerte leserinnlegget « Tillitsbygging i NLM», og ble i etterkant utpekt som talsperson på vegne av disse. Den gangen etterlyste skribentene at hovedstyret skulle ta et større ansvar for å rydde opp etter kritikken fra kontrollkomiteen.

– Jeg tror det er mange som er veldig glad for at de starter et varslingsutvalg og vil se på tidligere saker. All honnør til hovedstyret for det de har gjort, sier han.

Likevel er Østereng bekymret.

– Jeg er redd organisasjonen skal slå seg til ro med dette og tenke at da er alt på plass. Det er jeg veldig skeptisk til.

– De skal starte et varslingsutvalg og se på sakene på nytt. Hva mer mener du at de skal gjøre?

– For meg er dette veldig komplekst. Det som skjer i NLM er ikke løst ved at man får på plass et organ som skal ta seg av varslinger. Dette handler om fryktkulturen mange opplever i NLM, sier Østereng.

– Hva mener du med frykt– kultur?

– Det kan illustreres ved at mange av menneskene som er enig i kritikken som har kommet frem de siste månedene ikke tør å sette navnet sitt i avisen. Dette gjelder blant annet et innlegg fra i høst hvor tolv personer signerte anonym. Det er ikke for meg et tegn på en åpen og trygg kultur.

Sanksjoner

Østereng sier flere har sagt rett ut at de ikke tør å stå åpent frem med kritikk.

– De sier at de er redd for sanksjoner som kan komme eller at de ikke orker flere runder.

– Hvilke sanksjoner er de redde for?

– For eksempel å føle seg stigmatisert, å bli satt til side, ikke brukt mer eller etterspurt til oppgaver eller å bli fratatt tillitsverv uten begrunnelse, sier han.

Ifølge Østereng gjelder dette oppegående folk som vil det beste for Misjonssambandet.

– De er glad i organisasjonen og lider kanskje mer av den grunn. Det er hyggelig at folk sier til hovedstyre at de ber for dem, men jeg vet at varslere også gjør det selv om dette er en vond situasjon, sier han.

– Hvordan skal hovedstyre fikse en ukultur?

– Hovedstyret har fått rollen som eier av denne saken av media, det mener jeg er feil. De er etter mitt skjønn ikke hovedansvarlig for dette selv om de har et indirekte ansvar. Det er generalsekretær og ledelsen i toppen som er kulturdannere. Etter mitt skjønn er det der det store problemet ligger, sier han og legger til:

– Hovedstyret skal sørge for at ting blir ordnet opp i og gjort. Generalsekretær kan ikke ordne opp i varsler som gjelder han selv, det må eksterne gjøre. Hovedstyret tar tak i det som er deres jobb og det synes jeg er fint.

– Ansvar

– Hva vil du at ledelsen skal gjøre?

– De må ta tak i dette og snakke med folk, men jeg har ikke noe fasit på hvordan. Det må de finne ut av selv. Det er ledelsen i NLM som eier denne saken og de bør være mer på banen. Når NLM-ledelsen sier: «Jeg mener at vi ikke har noen kultur å ta et oppgjør med» i intervju med Dagen og Vårt land er de ikke på grasrotplan, sier Østereng.

– Mener du at generalsekretær bør gå av?

– Hva jeg mener om generalsekretæren bør gå av eller ikke er en sak. Det jeg kan si er at jeg ikke kan se at generalsekretæren har tatt det ansvar som ligger på hans skuldre ved å vise evne og vilje til å gjøre noe med det som har kommet fram.

Forrige uke hadde Dagen et intervju med varsling-ekspert Birthe Eriksen. Der sa hun at det ikke er noe krav om at det må stå «varsel» på dokumentet for at det skal kategoriseres som et varsel etter loven. «Det som er kravet, er at ytringen i sitt innhold innebærer en påstand om noe loven regner som kritikkverdig forhold. Om du kaller ytringen avviksmelding, ytring, bekymringsmelding eller klage, har ingenting å si», sa hun til Dagen.

Tillit

Østereng trekker frem Eriksens utsagn i den saken som eksempel.

– Jeg vet at når man har gjort henvendelser i NLM så blir man spurt om det er snakk om en varsling eller en klage. I lys av det Birthe Eriksen sier er man da på ville veier. Jeg synes det beskriver godt det problemet som NLM har, de har ikke helt bredden i det. Får man en klage skal den tas hensyn til. Dette handler om hvordan man møter mennesker, sier Østereng, og legger til:

– Det er misjonsfolket som er bærere av organisasjonen og når misjonsfolket mister tillit og føler de ikke blir sett eller hørt og ivaretatt så har Misjonssambandet et problem.

– Begge deler

Hovedstyreleder i NLM, Raymond Bjuland, sier de på hovedstyremøtet hadde en statusoppdatering på prosessen rundt varslingsprosedyrer og hvor de var i arbeidet.

– Vi hadde selvsagt i etterkant av denne statusoppdateringen et eget møte uten administrasjonen. Det var naturlig da vi skulle diskutere og utvikle prosedyrer og tiltak knyttet til varsling på generalsekretær. Varslingsutvalget ble vedtatt av et enstemmig hovedstyre, sierhan.

Ifølge Bjuland er det viktig for hovedstyret med faglig kompetanse innen kommunikasjon, juss og psykologi. Det er ikke avgjort enda hvem som vil sitte i utvalget og om det vil være offentlig kjent hvem det blir.

– Vil medlemmene av varslingsutvalget være eksterne eller interne?

– Vi vil ha begge deler. Det er viktig med fagfolk som har høy fagkompetanse på sitt felt, samt personer som har kjennskap til organisasjonen.

– Så raskt som mulig

Det er Bjuland selv som har ansvaret for opprettelsen av varslingsutvalget i god dialog med hovedstyrets medlemmer. Han sier at det ikke er satt noen tidsfrist, men at de ønsker å få det på plass så raskt som mulig.

– Hvis det kommer inn varsler eller bekymringsmelding, er det viktig at utvalget er på plass så de kan avgjøre alvorlighetsgraden og saken kan behandles raskt med gode, faglige kompetente vurderinger til grunn, sier han og legger til:

– Jeg har ansvaret for å jobbe videre med dette og gjør det i løpende kontakt med resten av hovedstyret.

Arbeidet med bedre prosedyrer for varslinger i NLM, på andre enn generalsekretær, foregår parallelt med arbeidet med et varslingsutvalg.

– Få ro til å jobbe

Bjuland er forelagt både rosen og kritikken fra Østereng. Han ønsker ikke å kommentere på detaljnivå, men sier man hele tiden må jobbe for å ta folks historier på alvor.

– Det viktigste for meg nå er at varslingsutvalget blir raskt etablert og får ro til å jobbe med dette. Det vil være mange historier på ulike nivå i organisasjonen, så da må vi jobbe med at konflikter løses på et lavest mulig nivå. Så får folk fremover vurdere om vi lykkes med dette. At folk trives og har en meningsfull tjeneste organisasjonen er det vi arbeider for, sier han.

– Kjenner du til at folk har opplevd sanksjoner av den typen Østereng beskriver ovenfor?

– I utgangspunktet kjenner jeg lite til det, men jeg kan ikke si bastant nei, heller. Det kan hende noen har en opplevelse som de opplever som en sanksjon, sier han.

Vi skal bli bedre rustet til å håndtere varslingssaker fremover

Mener samfunnet er tjent med varslingssaker

Hovedstyret i NLM oppretter nytt varslingsutvalg