– Fullstendig meningsløst. Her er systemet viktigere enn folk

En ny forskrift setter framtiden i fare for flere frivilligsentraler som drives av menigheter i Den norske kirke.

Dagen fortalte om saken torsdag.

Daglig leder Victoria Tverrli Dale i Fusa frivilligsentral forteller at hun fikk hakeslepp da hun oppdaget den nye regelen.

– Holder de fast på dette, må vi legge ned sier daglig leder Liv Strind i Nordkapp frivilligsentral.

– Er ikke innholdet poenget?

KrF-leder Olaug Bollestad er kjent med problemstillingen etter møte med en kirkelig drevet frivilligsentral og reagerer slik på oppslaget i Dagen:

– Her skal du få klar tale. Dette er fullstendig meningsløst. Her blir systemet viktigere enn folk. Slik vil vi ikke ha det.

Bollestad mener regjeringen må ha gjort en glipp og at «de må rette opp dette umiddelbart».

– Det skulle bare mangle at disse sentralene skal få sine tilskudd som før. Hva skulle den saklige begrunnelsen være for å nekte dem det? Er det ikke innholdet i tjenesten som er poenget? Her blir gode tilbud i lokalsamfunn offer for formalisme uten mål og mening, sier KrF-lederen.

Forslag fra regjeringen Solberg

Hun mener dagens regjering har vist på flere felt at de nedprioriterer frivilligheten og ikke minst den som blir drevet på kristent, idealistisk grunnlag.

Som eksempler nevner hun foreslåtte kutt i støtten til kristne skoler og diakonale institusjoner.

– Her tenker jeg at de gjør rent skadeverk, sier hun.

Forslaget om nye forskrifter for frivilligsentraler ble sendt på høring av regjeringen Solberg i august 2021.

– Og der satt jo dere?

– Det er forskjell på å sende et forslag på høring og å vedta en forskrift, svarer Bollestad.

Torsdag sendte hun følgende spørsmål til statsråd Anette Trettebergstuen (A):

«Ligger det en bevisst vilje om å ramme de kirkelige frivillighetssentralene bak endringen, og om ikke vil regjeringen sikre at også frivillighetssentraler drevet av kirken blir søknadsberettiget?»

Etterlyser skjønnsvurdering

Tage Pettersen (H) er første nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité.

Han syns det er beklagelig og trist at de menighetsdrevne frivillighetssentralene nå faller utenfor tilskuddsordningen.

– Jeg mener det i slike tilfeller må være rom for en skjønnsvurdering dersom man ellers oppfyller kriteriene, sier Pettersen til Dagen.

– Finner ikke saklig grunnlag

Også den kirkelige arbeidsgiverorganisasjonen KA reagerer på forskjellsbehandlingen.

– Når departementet lager en forskrift om hvem skal få tilskudd eller ikke, må det begrunnes saklig hvem som skal holdes utenfor. Jeg finner ikke saklig grunnlag for å holde disse kirkelige aktørene utenfor ordningen. Dette er dårlig håndtert av departementet, sier Øystein Dahle, fagdirektør i KA.

Både i Fusa og Honningsvåg frykter de at omfattende frivillig arbeid med møteplasser og sosialt arbeid for utsatte grupper kan gå tapt dersom myndighetene holder fast på beslutningen.

Etter den nye forskriften er Den norske kirke heretter utenfor ordningen. Årsaken framstår som en formalitet: Bare kommuner og foreninger som registrert i Frivillighetsregisteret har rett på statlige tilskudd.

Var statskirke da loven ble vedtatt

Da loven om dette registeret trådte i kraft i 2008, var Den norske kirke fortsatt en statskirke og ikke en naturlig del av frivilligheten.

I 2012 ble statskirkeordningen avviklet gjennom et historisk vedtak i Stortinget. Siden har kirkens løsrivelse fra staten blitt juridisk bekreftet gjennom nye milepæler i 2016 og 2021.

– Det er i dag ingen saklig begrunnelse for å holde Den norske kirke utenfor Frivillighetsregisteret, sier Øystein Dahle.

Han forteller at KA i 15 år har arbeidet for å få Den norske kirkes menigheter inn i Frivillighetsregisteret.

– Vi har tatt det opp gang på gang med departementet, men blitt nærmest konstant avvist, sier Dahle til Dagen.

– Mistet privilegier

Siste gang KA tok opp saken, ble det henvist til en rapport fra en arbeidsgruppe som i 2019 fikk i oppdrag å utrede hvordan Frivillighetsregisteret kan utvikles.

Her heter det at Den norske kirke «ikke lenger kan regnes for å være en aktivitet organisert av det offentlige» og at «det kan vanskelig forsvares at disse aktivitetene ikke skal inngå i Frivillighetsregisteret».

– Den norske kirke har i stor grad mistet alle sine statskirkelige privilegier, men står utenfor en rekke ordninger som er rettet inn mot frivilligheten, sier Dahle.

– Men Den norske kirke er fortsatt i en særstilling som lovfestet folkekirke finansiert av stat og kommune?

– Tilskuddene går til bestemte formål og er nøyaktig like mye pr. medlem som det andre tros- og livssynssamfunn får. Den norske kirke er ikke priviligert sammenlignet med andre. Store deler av det frivillige arbeidet i menighetene foregår uten offentlig finansiering og med samme rammbetingelser som annet frivillig arbeid, svarer han.

Vil ha kirken inn i registeret

Da loven om Frivilighetsregisteret ble vedtatt i 2007, mente Høyre, Venstre, Frp og KrF at Den norske kirkes menigheter, fellesråd og annen organisert aktivitet skulle få registreringsrett.

Flertallet stemte imot. Men i komitebehandlingen uttalte medlemmene fra Ap, SV og Senterpartiet at «det omfattande frivillige arbeidet som skjer i regi av sokna bør synleggjerast og tilkjennast dei same rettane som tilsvarande frivillig verksemd i andre organisasjonar og trussamfunn.»

– I KrF har vi ikke noe annet standpunkt til dette i dag. Den norske kirke er løsrevet fra staten, og i menighetene utføres det som kjent veldig mye frivillig arbeid. For meg framstår det helt naturlig at Den norske kirke får sin plass i Frivillighetsregisteret, sier KrF-leder Bollestad.

– Utilsiktet

– Jeg skal ikke mene for mye registeret. Det er en større diskusjon som vi kanskje må ta. Men både denne og andre eksempler viser at kravet til medlemskap i Frivillighetsregisteret får utilsiktede konsekvenser, sier Høyres Tage Pettersen.

«Følgefeil», kaller han det.

– Jeg tror det er konsekvenser som få eller ingen har sett for seg før man stod midt oppe i konkrete situasjoner. Vi har sett det med strømstøtte og koronastøtte og nå med frvilligsentralene, påpeker han.