- Fullt mulig å påvirke regimet i Nord-Korea
De nordiske landene bør ta initiativ til dialog med Nord-Korea, mener Geir Helgesen, direktør ved Nordisk Institutt for Asia-studier ved Universitetet i København.
Geir Helgesen er overbevist om at de nordiske landene har bedre forutsetning for å komme i dialog med Nord-Korea enn mange andre land i verden. Han mener at våre regjeringer kan være med og bety en forskjell - hvis de vil.
Én grunn til dette er den nordiske samfunnsmodellen med en sterk stat og omfordeling av goder.
Annonse
- Det er mye i vår måte å organisere samfunnet på som gir mening i Nord-Korea. Dette gir Norden en høy anerkjennelse.
En annen grunn er at de nordiske regjeringene har hatt diplomatiske forbindelser med Nord-Korea siden 1970-tallet, lenger enn de fleste i den vestlige verden. Norden blir oppfattet som nokså nøytrale i forhold til nordkoreanske interesser og ikke som del av amerikansk isolasjonspolitikk.
Det er dessuten ikke bare Nord-Korea som har en positiv oppfatning av Norden.
- Også i Sør-Korea er de svært positivt innstilt til de nordiske landene. De ville helt klart støtte et dialog-initiativ. Husk at dette er en konflikt som påvirker dagliglivet i begge land, sier Helgesen og tilføyer:
- Det spørs bare om vi vil. Om vi prioriterer det høyt nok. Eller kanskje man heller burde spørre: Kan vi la være?
Vil nyansere bildet
Geir Helgesen er en av få nordmenn som har hatt tett og langvarig kontakt med Nord-Korea. Han har forsket på landet i nær 30 år og har reist dit en rekke ganger. Bak uniformene, propagandaen og hyllesten av Kim-familien har han funnet ganske alminnelige folk.
- De var ikke roboter. De hadde sine egne interesser og gikk ikke god for regimet i ett og alt. Jeg tror ikke at hjernevask er mulig for et helt land,
Annonse
Samtidig har det slått ham at vestlig presse ofte har en slagside i dekningen av Nord-Korea.
- Mye av det som skrives er uttrykk for mangel på innsikt i vesentlige sammenhenger. Man bryr seg ikke om å undersøke om der er flere sider ved saken, men velger den enkleste: at nord-koreanerne er sinnsyke, aggressive og blottet for all menneskelighet og fornuft, sier forskeren, som har gjort det til et prosjekt å prøve å formidle ett litt mer nyansert bilde av dette isolerte landet.
Mulig å påvirke
I boken «Dialogue With North Korea», som Helgesen og den danske historikeren og Kina-forskeren Hatla Thelle gav ut i 2013, argumenterer de for at det er fullt mulig å påvirke regimet. De bruker den sørkoreanske solkinnspolitikken og Clinton-administrasjonens tilnærming rundt årtusenskiftet som eksempel. Dette resulterte i en mer åpen nordkoreansk holdning til omverdenen. Regimet reagerte positivt når verden strakte ut en hånd.
- Men da Bush ble president og kom med sin uttalelse om Nord-Korea som del av «ondskapens akse», forsto nordkoreanerne ingen ting. Her hadde de hatt lange forhandlinger med amerikanske toppolitikere, og så plutselig ble de feiet av bordet. I Vesten vil vi si at dette er demokratiets vesen. Nye ledere blir valgt. Men dette gir ikke mening i Nord-Korea.
- Vi må sørge for at de forstår hva vi mener, før vi betrakter dem som idioter, formaner Helgesen.
Allergisk mot kritikk
Geir Helgesen og Hatla Thelle presiserer i boken at de ikke har noe ønske om å omfavne det nordkoreanske regimet. Derimot vil de utfordre det de oppfatter som et ensidig fiendebilde, fordi de mener dette bildet gjør det umulig å etablere en konstruktiv dialog.
Annonse
«Vår viktigste grunn til å utgi denne boken er vår bekymring for levekårene til de 23 millioner menneskene som bor der,» skriver de.
- Hvis man har et oppriktig ønske om å hjelpe nordkoreanerne bort fra undertrykkelsen, må man stille spørsmålet: Hvilke metoder er det som virker? utfordrer Helgesen.
Selv er han overbevist om at massiv kritikk ikke virker. Som så mange andre asiatiske land er Nord-Korea ekstremt allergiske mot politisk kritikk utenfra.
- Hvis vi bare kritiserer, mister kritikken sin kraft.
Mot sin hensikt
Han har ikke særlig tro på at FNs gransking av Nord-Korea for forbrytelser mot menneskeheten vil føre til positive endringer. Faktisk er han redd for at den virker mot sin hensikt.
- Nord-Korea har garantert forbrutt seg mot grunnleggende menneskerettigheter, og man kan sikkert komme til internasjonal enighet om å straffe dem. Men spørsmålet blir igjen: Hvilke metoder er det som virker?
Helgesen advarer mot at den massive fordømmelsen faktisk kan gjøre det enklere for regimet å straffe sine innbyggere.
Annonse
- Regimet kan peke på den fiendtlige omverdenen og rettferdiggjøre sine handlinger med at nordkoreanerne må stå sammen mot «USA-imperialismen og lakeiene i Sør-Korea og Japan.»
Overraskende åpenhet
Under arbeidet med boken reiste Geir Helgesen og Hatla Thelle i 2010 til Nord-Korea for å diskutere mulighetene for samarbeid på menneskerettighetsområdet. De ble overrasket over hvor imøtekommende nordkoreanerne var, selv om de hadde bedt om å få diskutere svært kontroversielle temaer.
- Mange var svært åpne. De erkjente at menneskerettighetssituasjonen var et stort problem og at dette var en diskusjon de var nødt til å ta med omverdenen.
Samtidig opplevde de at begrepet menneskerettigheter, i tillegg til atomspørsmålet, er blitt brukt til å demonisere Nord-Korea, ikke minst fra amerikansk side. Dette har ødelagt mye for mulighetene til å diskutere temaet.
De to konkluderer med at det er fullt mulig å få i stand en dialog om menneskerettigheter. Men de understreker at det er nødvendig å velge sine ord med omhu.
- For eksempel kan det være mer produktivt å snakke om «menneskelig verdighet» enn menneskerettigheter.
De tror også at det kan være klokt å begynne dialogen med å fokusere på landbruk, helsevesen og energiproduksjon. Alt dette er områder som er knyttet til Nord-Koreas mulighet til å ivareta innbyggernes grunnleggende menneskerettigheter - og som kan bety store forbedringer i levekårene.
Annonse
Helgesen mener det internasjonale samfunn må slutte å stille betingelser for å innlede dialog med Nord-Korea.
- Vi må gå i dialog uansett. Dialog er en forutsetning for å komme noen som helst vei. Isolasjon, derimot, er negativt på alle punkter. Ikke minst er det farlig for befolkningen, fordi det gjør det mulig for regimet å gjøre hva de vil uten at verden kan følge med.
D
agen
