– Fungerer forbløffende godt
– Jeg kunne ønsket meg en større vilje til kritisk refleksjon i forhold til bruk av demonutdrivelse, men som vestlig må jeg konstatere at dette fungerer, og at det fungerer forbløffende godt, sier Kjetil Aano.
Dagen har i vinter hatt en rekke reportasjer fra Madagaskar.
Den tidligere generalsekretæren i Det Norske Misjonsselskap (NMS) var sju år på Madagaskar som misjonsprest mellom årene 1978 og 1988, og kjenner godt til Hyrdebevegelsen.
Annonse
Han viser til at mens sykdom og besettelse isolerer mennesker, fører vekkelsesbevegelsen folk tilbake til fellesskapet i landsbyen og inn i den kristne forsamlingen.
Til tross for at han ikke nødvendigvis deler det gassiske verdensbildet, støtter Kjetil Aano bevegelsen i måten de bruker sine ressurser på for å sette mennesker fri. I boken «Mellom Kors og Fedregrav» forteller Aano historien til Hyrdebevegelsen.
– Hyrdebevegelsen har dype røtter i gassisk tradisjon og religiøsitet. Her brukes elementer fra før-kristen gassisk religion for å kommunisere ekte kristen tro.
Aano forteller at organisasjonen krever tre års opplæring av en godkjent hyrde før de tar noen opp som medlem.
– De som går inn i bevegelsen forplikter seg moralsk, men særlig diakonalt, sier han.
Systematisk misjon
Kjetil Aano omtaler bevegelsen som det viktigste vekkelsesredskapet i landet, ettersom hyrdene har bidratt til å spre kristen tro ut over Madagaskar.
Annonse
– De driver systematisk misjonsarbeid fra landsby til landsby.
Vekkelsen begynte i 1894 i en liten bortgjemt landsby, Soatanana, ved at en gammel mann ble radikalt omvendt.
Mannen hadde et syn der Jesus talte med ham. Det førte til at den gamle samlet slekt og venner omkring seg til regelmessige møter med bønn og bibellesning. Året etter begynte han å reise omkring i nærområdet som forkynner.
NMS-misjonæren T. Olsen beskrev det som skjedde i sin rapport fra feltet.
– Her skjer ting som kanskje kan komme til å utvikle seg til noe stort og velsignelsesrikt for arbeidet vårt på hele øya, sa han til Misjonstidende i 1896.
Fem år etter ble det meldt hjem til Norge om vekkelse. Misjonær Johannes Johnson beskrev da bevegelsen som «det mest positive som har skjedd siden norsk misjon begynte sitt virke på øya».
Drive ut onde ånder
For Hyrdebevegelsen stod to bibelvers sentralt like fra starten:
Annonse
Johannes 13, 34-35 «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.»,
og Markus 16, 15-18. «Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske».
Kjetil Aano mener overskriften på bevegelsen må være «en diakonal misjonsbevegelse».
– Den viser fantastisk omsorg for mennesker i nød og bruker virkemidler som er tilgjengelige for mennesker lokalt. Det er tid, kjærlighet, styrken i Jesu navn og forbønn. En må heller ikke glemme troen på at ondskapen konkretiserer seg i demoner som Jesus har makt over, sier han. – De gassiske kristne tar utgangspunkt i at det er onde og gode ånder i tilværelsen. De setter ikke spørsmålstegn ved det. Det er noe «alle» vet, forklarer han.
Aano forteller at det er laget en enkel liturgi for demonutdrivelse.
– Demonutdrivelse fungerer ikke stigmatiserende på noen, men er frigjørende.
Dagen har i vinter hatt en rekke reportasjer fra Madagaskar.
