Fykse Tveit lanserte storstilt unnskyldning til skeive. Slik har det gått med planene

Fem måneder etter at nyheten ble presentert er det helt uvisst når eller om den prestisjetunge gudstjenesten kan holdes.

Publisert Sist oppdatert

Gjennom en formell forsoningsprosess vil Den norske kirke be LHBT+-miljøet i Norge om unnskyldning for all skade og smerte dagens kirkeledelse mener de har påført folk gjennom historien.

Å finne en måte å gjøre det på er lettere sagt enn gjort.

Preses Olav Fykse Tveit lanserte 15. juni planene om en egen gudstjeneste, der alle biskopene i Den norske kirke skal være til stede. Her skal de be homofile og lesbiske, bifile og transpersoner om unnskyldning for måten disse er blitt møtt av kirken.

Fykse Tveit fortalte at Tunsberg-biskop Jan Otto Myrseth, Oslo-biskop Kari Veiteberg og han selv var oppnevnt som arbeidsgruppe for planleggingen av en kveldsgudstjeneste i Oslo domkirke.

Ingen dato

Fem måneder senere er det ikke fastsatt noen dato for den prestisjetunge, historiske gudstjenesten.

Lederen for folkekirkens LHBT+-utvalg mener mange skeive vil ha problemer med å motta en unnskyldning så lenge Den norske kirke har to likestilte syn på ekteskapet.

Som kjent er det fortsatt plass for prester som reserverer seg mot å vie likekjønnede.

ARBEIDSGRUPPE: Biskopene Kari Veiteberg, Olav Fykse Tveit og Jan Otto Myrseth utgjør arbeidsgruppen som planlegger gudstjenesten. I dag kan ingen si når den skal holdes.

– Startet en prosess

Kritikken begynte å hagle fra det skeive miljøet kort tid etter kunngjøringen.

I dag sier Fykse Tveit dette når Dagen spør om status for planen om en gudstjeneste med unnskyldning til personer med LHBT+-identitet:

– Bispemøtet har lyttet til tilbakemeldinger etter Bispemøtets vedtak i mai. Bispemøtet erkjenner behov for dialog med berørte og vil ta initiativ til videre samtaler med skeive og skeives organisasjoner i det videre arbeidet frem mot en unnskyldning for den skade og smerte kirken har påført mennesker med LHBT+ identitet.

Når Dagen spør mer spesifikt om en dato for den planlagte gudstjensten, svarer preses – skriftlig:

– Bispemøtet har startet en prosess, og det er ikke fastsatt dato for en gudstjeneste.

Etter det Dagen forstår, er det helt uaktuelt at gudstjenesten kan holdes i år.

Uttalelse og plan om gudstjeneste

Ideen om en egen gudstjeneste med unnskyldning til det skeive miljøet vokste fram etter at biskopene i 2022 kom med en uttalelse om homofiles menneskeverd.

Her sa de rett ut at deres forgjengere hadde kommet med uttalelser som «opp gjennnom årene har påført mange mennesker stor skade og smerte.»

Erkjennelsen kom i forbindelse med at det i fjor var 50 år siden opphevingen av straffelovens paragraf 213.

Fram til 1972 kunne «utuktig omgang mellom menn» straffes med inntil ett års fengsel.

– Jeg synes det er viktig at kirken markerer 50-årsjubileet ved å erkjenne hva kirken og Bispemøtet har gjort mot homofile, og hvilke konsekvenser det har fått, sa preses Olav Fykse Tveit den gang.

Kilde: NTB

Kristine Sandmæl, prost og leder for Den norske kirkes LHBT+-utvalg, oppsummerte mange homofile og lesbiskes reaksjon i et debattinnlegg i Vårt Land i juli.

Her uttrykte hun forståelse for «mye av den kritikken som er kommet» mot planene om en slik gudstjeneste.

«Det er vanskelig å si unnskyld for at du slår mens du fremdeles gjør det. Man kan ikke beklage en urett som fortsatt pågår», mente Sandmæl på debattplass i Vårt Land 5. juli.

Hun mener Den norske kirke fortsatt har en praksis som diskriminerer homofile og lesbiske.

Jeg har ingen tro på at en slik prosess biskopene nå har valgt å gå inn i er noe som bør gjøres med en tidsfrist hengende over seg.

Kristine Sandmæl

Sandmæl, som til daglig er prost i Lofoten, mener gudstjenesten bør ha mer karakter av «anger og bot» enn av en unnskyldning for noe hun mener kirken ikke har sluttet med.

Innlegget hennes hadde tittelen «En gudstjeneste til besvær».

I dag sier Sandmæl dette til Dagen om hvordan saken har utviklet seg:

– Den største utfordringen er med hvilken troverdighet kirkens unnskyldning framstår. Biskopene gjør klokt i å ville lytte til menneskers historier om hvordan det har vært og er å ha LHBT+identitet i møte med kirken Hvordan har Bispemøtets og uttalelser og Den norske kirkes praksis påvirket LHBT+personers forhold til Gud, kirken og seg selv, slik at biskopene kan forstå det man vil be om tilgivelse for, svarer Sandmæl skriftlig på Dagens spørsmål.

SKEPTISK: Kristine Sandmæl sier mange skeive er skeptiske til en unnskyldning så lenge Den norske kirke har to syn på ekteskapet.

– Hvilken rolle spiller du selv i dette arbeidet?

– Som leder i LHBT-utvalget i Den norske kirke, er jeg involvert på den måten at vi har vært med på å gi noen råd til Bispemøtet om denne prosessen.

– Hvordan vurderer du muligheten for at en slik gudstjeneste kan bli holdt i løpet av 2024?

– Jeg har ingen tro på at en slik prosess biskopene nå har valgt å gå inn i er noe som bør gjøres med en tidsfrist hengende over seg. Unnskyldningen må komme når man er klar for det. For mange vil en slik unnskyldning komme for sent, for andre vil det være for tidlig.

– Er det i det hele tatt mulig, slik du ser det, at Den norske kan be om unnskyldning så lenge det foreligger et kirkemøtevedtak om «to likestilte syn» på ekteskapet?

– Kirkemøtets vedtak om at det er to teologisk begrunnede syn på likekjønnet vigsel i Den norske kirke, og at uenighet i dette spørsmålet ikke er kirkesplittende, er vanskelig for mange med LHBT+-identitet, og mange vil nok si at det ikke er mulig med en unnskyldning så lenge vedtaket står. Debatten om likekjønnet vigsel er ofte hard og uforsonlig, og etterlatt inntrykk er at fokuset på «to syn» stenger for et fulltonende ja til likekjønnet kjærlighet, svarer Sandmæl.

Hun mener «kirken gjennom sin praksis med å vie mennesker av samme kjønn nettopp sier ja til det, at kirken sier at likekjønnet kjærlighet er like verdifull som heterofil kjærlighet, og er Guds gode gave. »

– Vi trenger imidlertid å høre det med rene ord. Vi trenger at bispemøtet tydelig og høyt sier dette, legger hun til.

– Forpliktelse for framtiden

Kirkens LHBT+-leder mener at en unnskyldning ikke må ses på som en endestasjon, «men som en del av en prosess som forplikter oss videre etter unnskyldningen.»

– Det må være et oppgjør med fortiden og en forpliktelse for framtiden, presiserer hun.

Powered by Labrador CMS