«Fyttigrisen. Du er råe»
Det var gratulasjonshilsenen Raymond Bjuland fikk fra sønnen på 18 år da han fikk vite at faren var blitt formann i Misjonssambandet.
Publisert
Sist oppdatert
Bjuland går inn som hovedstyreformann i landets største misjonsorganisasjon uten en krone i styrehonorar.
– Det er en del av givertjenesten og dugnaden vi gjør, sier professoren i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Stavanger. Han er gift med Eli, bor på Nærbø og har sju barn i alderen 11 til 26 år. Den mest kjente av dem er Olaus Trygve Bjuland, som er 2. nestleder i KrFU.
Annonse
Men det var en av de andre sønnene som sendte tekstmelding til faren da nyheten om formannsvervet spredte seg: «Fyttigrisen. Du er råe», stod det i tekstmeldingen.
Se videointervju med den nyvalgte formannen her:
Raymond Bjuland (53) fra Rogaland er ny formann i Norsk Luthersk Misjonssamband - NLM! :) Dette ønsker han å gjøre med organisasjonen:Posted by Dagen on Friday, July 6, 2018
To timer
Det var knyttet spenning til hvem som skulle overta som formann etter at en annen professor som opprinnelig kommer fra Rogaland, Lars Gaute Jøssang, takket av etter ni år.
Hovedstyret konstituerer seg selv, og de brukte to timer på oppgaven etter nattverdsmøtet på generalforsamlingen torsdag kveld. På forhånd var det åpent hvem valget skulle falle på, men ikke minst nestleder Håvard Måseide fra Oslo og Kjartan Urangsæter Åsebø fra Trøndelag var regnet som sterke kandidater. Bjuland var i forrige periode første varamann til styret med fast møterett.
– Hvorfor ble det du som ble formann?
– Jeg vet egentlig ikke. Det var en lang og grundig prosess. Vi forhastet oss ikke, men tok en lang runde og snakket om hva det innebærer av ansvar og arbeidsoppgaver. Det var flere aktuelle kandidater, men det ble en dynamikk i møtet som gjorde at det ble meg.
Annonse
Delte ukene mellom seg
Nå skal han overta ledelsen i en organisasjon med et stort internasjonalt arbeid, med barnehager, skoler, leirsteder og forsamlinger over hele landet.
Selv går familien i Nærbø misjonsforsamling på bedehuset. Det er to forsamlinger som deler bedehuset mellom seg: Misjonssambandet har partalsuker og en fellesforsamling av Indremisjonsforbundet og Normisjon har oddetallsukene.
– Så lærer vi av hverandre. ImF/Nor-forsamlingen har vært flinkere til å se våre nye landsmenn. Vi ser ikke på dem som konkurrenter. Noen ungdommer hadde kanskje ønsket seg en fellesforsamling, men med denne ordningen blir flere dratt inn i arbeidsoppgaver, sier Bjuland.
Meldte seg ut av kirken
Bjuland meldte seg ut av Den norske kirke etter at de vedtok liturgi for likekjønnede par.
– Jeg prøvde å stritte imot. Jeg har vært glad i kirken, kjenner liturgien og spilte kirkeorgel da jeg var ung. Mange plasser er det åpning for å ha et godt samarbeid med kirken. Jeg har respekt for dem, og vi må ikke bli et a-lag og et b-lag. Jeg syntes likevel det ble for vanskelig å være medlem. Men kona mi Eli står fortsatt i kirken.
– Kommer Misjonssambandet til å bli et kirkesamfunn?
Annonse
– Det er vanskelig å si, men jeg tror noe vil presse seg frem. Den unge generasjonen er ikke fornøyd med et trossamfunnskartotek. Vi har i dag dåp, nattverd og konfirmasjon mange steder. Vi bygger opp pastor- og hyrderoller. Jeg skal ikke si at vi blir kirkesamfunn, men ser samtidig at vi har mye av det på plass allerede. Det er noe vi må se på i arbeidet med ny strategi.
Hans forgjenger Lars Gaute Jøssang uttrykte bekymring for at det allmenne prestedømmet, hvor alle som er kristne har mandat som prest, kan miste sin betydning på veien til et kirkesamfunn.
– Deler du den bekymringen?
– Jeg ser at det har vært vår identitet og kulturarv. Jeg forstår bekymringen, men samtidig tenker jeg at vi må forandre oss i arbeidet med ny strategi.
Migranter og unge
Misjonssambandet har på årets generalforsamling startet et omfattende arbeid med ny strategi som skal vedtas om tre år. Det er en felles strategi som omfatter både arbeidet blant ungdommer, i Norge og internasjonalt.
Bjuland trekker frem to områder han tror vil prege arbeidet fremover: Evangelisering blant de minst nådde folkegruppene internasjonalt, arbeid blant migranter i Norge og å samle organisasjonen. Særlig roser han NLM Ung for å ha gått i front for forandringer i organisasjonen.
– Jeg brenner veldig for barne- og ungdomsarbeidet. At vi har en god dialog med barna. Jeg tror at vi som er eldre har noe å lære av ungdommene.
Annonse
– Hva er det største utfordringene?
– Et synkende antall foreninger og forandringer som utfordrer oss: Klarer vi å fornye Misjonssambandet slik at alle generasjoner kan føle seg hjemme og bli sett? spør Bjuland.
Han trekker også frem sakene med seksuelle krenkelser som organisasjonen håndterer som viktig. Og hvordan man skal klare å bygge forsamlinger uten å glemme de mindre foreningene på bygda.
– Jeg tror vi vil se på byer i Norge som misjonsmark og røske i teltpluggene våre. Vi kan ikke alle bo i Rogaland.
