Gamle fiender fant sammen i sorgen
Israelske Rami Elhanan (69) mistet datteren i et palestinsk selvmordsangrep. Palestinske Bassam Aramins (50) datter ble skutt og drept av israelske sikkerhetstyrker. Nå står de sammen i kampen for fred.
– Jeg skulle ønske at jeg kunne glemme det, men det går ikke, sier jødiske Rami Elhanan (69) til Dagen.
Han stirrer alvorlig ut i luften. I et par dager har israeleren byttet ut verdens helligste by, Jerusalem, hvor han er bosatt, med Norges mest regnfulle by, Bergen, for å holde foredrag på Litteraturhuset i forbindelse med Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.
Annonse
En septemberdag i 1997 mistet Elhanan sin 14 år gamle datter Smadar. Hun gjorde innkjøp til årets første skoledag sammen med noen venner da hun ble drept i et palestinsk selvmordsangrep i en av byens hovedgater.
Selv om 69-åringen har fortalt historien sin utallige ganger, gjenopplever han det som skjedde for 21 år siden hver eneste gang.
– Jeg kjenner sinnet, jeg kjenner på frustrasjonen og jeg føler på skrekken. Hele følelsesspekteret mitt er representert, sier Elhanan.
Skutt av israelske styrker
Med seg til Norge har han mannen han kaller sin bror, palestinske Bassam Aramin (50). De to kommer fra omtrent samme sted. Likevel er de oppvokst i to forskjellige verdener. Én ting har de imidlertid felles.
– Det er den samme følelsen. Den vil aldri gå bort, uansett hva som skjer. Sinnet er blitt del av hjertet mitt, sier Aramin (50).
Han ble født i den palestinske byen Hebron på Vestbredden, men har de siste årene vært bosatt i Øst-Jerusalem. 16. januar 2007, da datteren hans Abir var 10 år gammel, ble hun skutt av israelske sikkerhetsstyrker utenfor skolen sin. To dager senere døde hun på sykehuset.
– Da sa jeg: Jeg ønsker at min datter blir det aller siste offeret i konflikten mellom israelere og palestinere, sier Aramin.
Annonse
Bruker sinnet sitt
Det har ikke vært tilfellet. Utallige har måttet bøte med livet i den betente konflikten siden den gang, og flere av dem har vært barn.
Gjennom organisasjonen The Parents Circle – Families Forum, en ideell organisasjon bestående av etterlatte etter ofrene, reiser Elhanan og Aramin rundt på skoler i Israel og De palestinske områdene for å fortelle historiene sine. Håpet er at minst én av tilhørerne skal nikke anerkjennende i møte med det sterke budskapet.
– Jeg vil forhindre at andre mennesker og familier trenger å bære denne uutholdelige byrden. Det er derfor jeg betaler denne prisen. Det er min misjon i livet, sier Elhana.
Aramin foretrekker ikke en mine.
– Jeg var sint den gangen og jeg er sint nå. Vi er nødt til å føle sinne for å ikke miste menneskeligheten vår. Men det handler om hvordan man bruker dette sinnet. For min del motiverer det meg til å fortsette å gjøre det jeg gjør, sier palestineren.
Han ser bort på Elhanan, som tar ordet igjen.
– Dette sinnet har samme energi som atomkraft. Og denne atomenergien må vi bruke på å skape håp og forståelse. Vi deler den samme smerten, tårene våre er like bitre og blodet vårt har samme farge. Ingenting kommer til å skje med mindre vi faktisk snakker sammen, sier han.
Annonse
Satt i israelsk fengsel
Under onsdagens foredrag på Litteraturhuset i Bergen introduserte den jødiske 69-åringen sin palestinske partner på følgende måte:
– Denne terroristen, som er kledd som en diplomat, er min aller beste venn.
De fremmøtte lo. Det samme gjorde Aramin.
Da palestineren var tenåring kom han og et par kamerater over et forlatt våpenlager. Her fant de blant annet noen håndgranater, som de synes det var en god idé å kaste mot israelske patruljer.
– Ingen døde, ingen ble skadd. Vi var bare barn og visste ikke hvordan vi skulle bruke granatene på en profesjonell måte. Det var ikke jeg som kastet. Likevel måtte jeg sone syv år i fengsel, sier Aramin.
Jødiske Elhanan på sin side har lang fartid i Det israelske forsvaret (IDF), og deltok blant annet i den såkalte Yom Kippur-krigen i 1973.
– Men det er viktig å forstå at jeg er et offer av det israelske utdanningssystemet. Historier som Bassams var helt skjult for meg. For 20 år siden, da jeg ble med i Parents Circle, fikk jeg skikkelig sjokk. For første gang i livet, i en alder av 47 år, møtte jeg palestinere som mennesker, sier han.
Annonse
Kontroversiell uke
Kirkeuka for fred i Palestina og Israel har de siste årene høstet kritikk for ikke å ha invitert gjester som representerer den israelske gjennomsnittsinnbyggeren. Den kategorien kan heller ikke Rami Elhanan sies å tilhøre. Han unngår eksempelvis å kalle Hamas en terrororganisasjon.
– Jeg bruker ikke ord for å karakterisere andres meninger. Og jeg tror ikke at det å kalle Hamas for en terrororganisasjon vil bidra til å forhindre terrorhandlinger. Jeg har tro på at fiender snakker sammen. En terrorist den ene dagen kan være en frihetsforkjemper den neste. Bare se på George Washington og Nelson Mandela, sier israeleren.
Han er heller ikke fremmed for boikott som et verktøy for å legge politisk press på eget land.
– Israel må kjenne at okkupasjonen har en pris. Men det må bli gjort på en måte som skaper solidaritet mellom gruppene.
Når det gjelder finalen i Eurovision Song Contest, eller Melodi Grand Prix, som i år skal arrangeres i Tel Aviv, er han imidlertid mer i tvil.
– Jeg vil oppfordre alle mennesker til ikke å stå og se på mens kriminelle handlinger blir begått, sier Enhanan.
Her er hans palestinske partner tydelig på at nordmenn bør la være å se den TV-sendte musikk-konkurransen.
Annonse
– Absolutt, sier Aramin.
– Ikke et fotballag
De to fedrenes Norges-besøk har ikke gått upåaktet hen blant norske Israel-venner. Med Israel for fred (MIFF) mener at organisasjonen de to er med i fremstår unyansert i spørsmålet om hvem som har skylden for at Midtøsten-konflikten fortsetter.
Palestinske Aramin går langt i å antyde hva han mener om saken.
– Israelere og palestinere er ikke i samme situasjon. Vi er under okkupasjon og de er okkupanter. Samtidig fortjener israelere sikkerhet. Men palestinerne vil aldri få frihet før israelerne har sikkerhet, og israelerne vil aldri ha sikkerhet før palestinerne får sin frihet.
Han er klar på at nordmenn bør være forsiktige med å ta parti.
– Dersom dere støtter en side fremfor den andre, importerer dere bare vår konflikt til Norge. Det er ikke til særlig stor hjelp. Det handler ikke om å være for Israel eller for Palestina, men om å være for fred. Det går an å støtte Israels rett til å eksistere, og samtidig støtte palestinernes rett til frihet, sier han.
Israelske Elhanan sier seg enig i partnerens resonnement.
Annonse
– Dette er ikke et fotballag man heier på og er lojal overfor. Det gjelder å se på fakta.
