Ruiner: En del infrastruktur som vannledninger, skoler og klinikker har fått store skader under konflikten i Tigray. Bildet viser en skole i regionhovedstaden Mekelle som ble truffet av en bombe.

Gamle kjente åpner vei for Kirkens Nødhjelp i Tigray

Folk i Tigray har måttet flykte for livet. Nå prøver Kirkens Nødhjelp å lære folket å stole på hverandre igjen.

Publisert Sist oppdatert

Landskapet i Tigray-regionen i Etiopia er tørt på denne tiden av året. Det har ikke regnet siden november i fjor. Da blir vann dyrebart. Hvordan overlever man da, når brønner og vannledninger er ødelagt av krigen?

– Utdeling av vann og mat har sammen med psykososial støtte og beskyttelse vært det mest akutte behovet. Vi har kjørt inn vann og delt ut til befolkningen, forteller Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Han er lettet over at det nå er mulig å slippe inn i deler av Tigray med hjelp. Dette har i perioder vært vanskelig, etter at det brøt ut militære kamphandlinger i november på grunn av konflikten mellom ledelsen i Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og den etiopiske regjeringen.

– Nå er tilgangen for humanitær hjelp noe bedre, men situasjonen er fortsatt svært krevende, opplyser Høybråten.

Han forteller at Kirkens Nødhjelp arbeider med å reparere vannkilder, vannforsyning og sanitæranlegg, i tillegg til infrastruktur som skoler og sykehus.

– Vi ser enorme menneskelige lidelser og veldig mye ligger bokstavelig talt i grus, sier Høybråten.

Et stille alvor

Arne Sæverås er seniorrådgiver for KNs arbeid på Afrikas Horn og har nettopp kommet tilbake fra en reise til Tigray. Han har vært der mange ganger før. Nå merket han at noe var forandret med det samme han kom ut av flyplassen i regionhovedstaden Mekelle.

– Det lå et alvor over byen. Der var mer stille. Med en gang jeg begynte å snakke med folk, dreiet det seg om konflikten. Noen hadde familiemedlemmer som var drept eller skadet. Andre visste ikke hvor deres nærmeste var blitt av. Mange var selv flyktninger og hadde mistet husene sine.

– Det hersket mye frykt og usikkerhet.

I Mekelle er det ifølge Sæverås lite synlige ødeleggelser, men det er nå tolv leirer for internflyktninger i byen. Mange av leirene er etablert ved skoler. Flyktninger har også bosatt seg blant lokalbefolkningene.

– Flyktningene preger byen, sier han.

Begynte å gråte

Flere ganger opplevde Arne Sæverås at folk han snakket med begynte å gråte, avsluttet samtalen og gikk vekk. Erkjennelsen av folks store, mentale belastninger i krig, gjør at KN kurser lokale medarbeidere i å gi ofre psykososial støtte konfliktområder – i tillegg til akutt nødhjelp.

Da Sæverås nylig holdt kurs for medarbeidere i Tigray, sto psykososial støtte på timeplanen.

– Mange har opplevd omfattende overgrep og kjønnsbasert vold. Det er registrert nær 500 tilfeller av voldtekt, men dette er trolig bare toppen av isfjellet, sier han.

– Alle som jobber med vann- og matutdeling, skal ha grunnleggende kunnskap om dette, slik at de kan fange opp ofrene og koble dem med fagpersoner som kan gi medisinsk hjelp og psykososial støtte.

Sosialt lim

Samtidig som kampene pågår i deler av Tigray, kurset Sæverås også medarbeiderne i lokalt samhold. Han forklarer tankegangen:

– I Etiopia finnes ikke trygdeordninger for syke og arbeidsløse. Folk lener seg til den sosiale kapitalen de har lokalt, sier han og fortsetter:

– Når folk må flykte, krasjer samholdet. Dette skaper usikkerhet. De vet ikke om de kan stole på naboen over gaten og tør ikke la barna leke ute alene.

KN satser derfor på aktiviteter for å gjenskape det sosiale limet som knytter folk sammen og skaper lokalt samhold.

– Hvis lokalsamfunnene kan styrkes i konfliktområder, blir de ikke så lett revet med av ekstremister eller eliter som vil skape spenninger.

Ifølge FN er det nå 8-900.000 internflyktninger i Tigray. Sæverås merker at flyktningene skaper spenninger blant lokalbefolkningen.

– Noen steder fører slike spenninger til voldelige konfrontasjoner. Derfor jobber vi med å skape gode relasjoner.

Lokale helter

Men Arne Sæverås så også at naboer kom til leirene med plastposer med mat.

– Særlig i den første fasen av konflikten ble mye nødhjelp og livredning ivaretatt av lokalbefolkningen.

– Der er mange lokale helter. Det er fantastisk hva folk får til med litt hjelp utenfra, slår han fast.

Sæverås forteller også at folk andre steder i Etiopia samler inn nødhjelp som de sender til Tigray.

– Mange etiopiere er fortvilet over at krigen i Tigray er blitt så omfattende og har fått så store konsekvenser.

Kirkelige kontakter

Kirkens Nødhjelp driver arbeid både i Tigray og i flyktningleirer for tigrayflyktninger i Øst-Sudan. At de har fått tilgang i selve Tigray, til tross for krig og korona , er takk være langvarig kontakt med lokale organisasjoner.

– Vi samarbeider med hjelpeorganisasjonene til Den ortodokse kirken og Mekane Yesus-kirken, samt den Tigray-baserte organisasjon Rest, opplyser Dagfinn Høybråten.

Disse to nasjonale, kirkelige organisasjonene har KN samarbeidet med i over 30 år.

På et såkalt Arria-møte i FNs sikkerhetsråd sist uke var nettopp samarbeid med religiøse ledere i konfliktområder tema.

– Hvordan er KNs erfaringer med slikt samarbeid i Etiopia?

– Vi har lange og gode partnerskap med kirkelige og diakonale institusjoner. I tillegg til Rest er de våre viktigste partnere for å nå inn til folk, sier Høybråten.

Han forteller at KN har fått være med på å bygge opp et omfattende fredsbyggende arbeid sammen med religiøse aktører, siden sivilsamfunnet i Etiopia etter 2018 igjen fikk lov til å jobbe med freds- og menneskerettighetsarbeid.

Høybråten er redd sekulariseringen av det norske samfunnet gjør at mange ikke forstår religionens betydning andre steder i verden.

– I alle landene KN jobber, har det store flertallet en religiøs tro. Mens vi i Norge har skyhøy tillit til våre politiske ledere, er tilliten til politikerne ofte lav i landene vi arbeider. Derimot har folk tillit til sine religiøse ledere. Hvis vi ikke forstår dette, kaster vi fra oss viktige nøkler til både å forebygge konflikter og skape løsninger og forsoning.

Kirkelig hovedkvarter ødelagt

Til tross for gode, lokale kontakter er deler av Tigray fremdeles stengt for KN og andre bistandsorganisasjoner.

– I enkelte områder er situasjonen svært spent. Derfor vet vi ikke hvor store ødeleggelsene er og hvor mange som trenger hjelp. Behovet for å få oversikt og nå inn med hjelp er stort, sier Arne Sæverås.

Mekane Yesus-kirkens hovedkvartér i Mekelle, er en av bygningene som har fått hard medfart. Bygningskomplekset rommet både det regionale kontoret for den lutherske kirken i Tigray og en stor skolefløy.

– Den ble truffet av en granat som laget et dypt krater og forskjøv grunnstrukturen, slik at det ble farlig å gå inn. Både skolefløyen og deler av kontoret er ødelagt, forteller Sæverås.

Hele 2,5 millioner trenger i dag nødhjelp i Tigray, ifølge FN. Mens verdens øyne er rettet mot dette området, minner Sæverås om at folk har store problemer også andre steder i landet.

– I hele Etiopia er det 20 millioner som trenger nødhjelp, opp­lyser han.

Kirkens Nødhjelp driver humanitært arbeid i deler av Tigray og blant tigrayflyktninger i leirer i Øst-Sudan.

Samarbeider med hjelpeorganisasjonene til Den ortodokse kirken og Mekane Yesus-kirken, samt den Tigray-baserte organisasjonen Rest.

Med støtte fra norsk UD og svenske Sida, samt egne midler gir de blant annet nødhjelp til internt fordrevne og lokalbefolkning, reparerer brønner og vannforsyning, tilbyr psykososial hjelp til ofre for vold og overgrep og har startet arbeid for å gjenoppbygge og styrke lokalt samhold.

Powered by Labrador CMS