Gammel profeti får nytt publikum
– Det er gode tider for dommedagsprofetier, melder Aftenposten. Avisen forteller historien om Valdres-kvinnen som i 1968 delte et fremtidssyn med pinsepredikant Emanuel Minos.
– En røverhistorie? Eller et varsel fra Gud?
Meningene vil selvsagt være ekstremt ulike også blant troende, står det i A-magasinets artikkel som stod på trykk sist helg.
Profetien som Gunhild Smelhus delte med Emanuel Minos i Etnedal i Valdres i 1968 er viet stor plass under tittelen «Tredje verdenskrigen meldt fra Valdres».
Dagen skrev sist om profetien i forbindelse med Emanuel Minos’ bortgang i 2014.
Strømmer til Europa
Synet begynner med et kart over Norge og Europa.
I den første bolken ser Smelhus en lang periode med fred og nedrustning. Den andre bolken beskriver hun som en periode med frafall og lunkenhet blant de kristne i Norge, der underholdning og kulturaktiviteter fortrenger tale om synd og nåde.
Den tredje scenen handler om moraloppløsning, og den gamle kvinnen forteller at folk vil komme til å leve som gifte uten å være gift. I tillegg skulle det være «synder mot naturen».
Da hun delte synet var samboerskap så lite utbredt at begrepet ikke var i bruk, og homoseksualitet var straffbart.
Smelhus sa at de verste scener med mord og de mest intime ting som foregår i et ekteskap skulle bli vist på skjermen.
Da Minos protesterte, svarte Gunhild Smelhus at det kom til å skje og at Minos selv ville oppleve det.
Den 90 år gamle kvinnen så et fjerde bilde der folk fra fattige land kom til å strømme til Europa, Skandinavia og Norge.
Da Dagen omtalte profetien for to år siden, var flyktningstrømmen ennå ikke en realitet.
– Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen, sa Smelhus til Minos.
Videre sa Valdres-kvinnen at hun så den tredje verdenskrig bryte løs før Jesus kom igjen. Krigen skulle være kort og avsluttes med en atombombe. Luften ville bli så forurenset at det ville bli vanskelig å puste i den, og folk ville forsøke å flykte til fattige land.
– Fascinerende
Geir Arne Amlien, avdelingsleder for Helg i Aftenposten, forteller at journalisten ble oppmerksom på saken i en kommentar i Klassekampen i januar.
– Hun syntes det virket interessant og fascinerende, og begynte å nøste i den.
Amlien forteller at Aftenposten kom i kontakt med sognepresten i Etnedal som kunne fortelle hvem kvinnen bak profetien var.
– Det slo oss at mange - både kristne og ikke-kristne - kan føle på at det skjer voldsomme ting. Vi ville fortelle historien om det spesielle synet så godt vi kunne og samtidig sette det inn i en sammenheng hvor vi belyser religiøse profetier fra flere sider, også med et kritisk blikk.
Avdelingslederen forteller videre at Aftenposten ville møte mennesker som i det moderne Norge i dag forholder seg til at dommedag kan komme.
– Dette er miljøer som vi sjelden skriver om.
Artikkelen er i skrivende stund lett synlig på avisens nettside under tittelen: «En uhyggelig dommedagsprofeti fra Valdres har begynt å sirkulere igjen».
– Saken er blitt godt lest, og vi har ikke fått negative reaksjoner på den, sier Amlien til Dagen.
Var der
Aase Minos, enke etter evangelisten, vet ikke om hun fremdeles har det gulnete arket med profetien liggende blant tingene sine hjemme, men hun husker hendelsen i Valdres.
– Damen sa at det skulle komme veldig mange fra andre land til oss. Jeg husker møtet med damen, for jeg var jo der sammen med Emanuel, sier hun til Dagen.
Aase Minos er opptatt av at mannen ikke fikk oppleve at profetien om folkevandringen til Europa og Norge ble oppfylt.
– Hadde han levd litt til, så hadde han opplevd det. Jeg har sett at den har gått i oppfyllelse, og det er interessant å se at det skjer slik det ble sagt.
Den eldre kvinnen synes det er fint at avisene tar profetien sånn på alvor.
– Det som imidlertid er viktigst, er at vi benytter profetiene til å prøve våre hjerter og vende dem til Gud, sier hun.
Treffsikker
– Kanskje spesielt det som står om flyktningstrømmen som skulle nå Norge.
Hegertun synes det er vanskeligere å snakke om hvilken holdning en skal ha til den varslede atombomben og utbruddet av en tredje verdenskrig.
– Skal dette bli trodd i minste detalj, eller skal det bli sett på som en generell advarsel der bakteppet er vel så interessant som detaljene, spør han.
– Avventende
Hegertun mener den kristne kirke ofte har reservert seg overfor detaljer i profetier eller spådommer om fremtiden.
– Kirken har normalt registrert fremtidsprofetiene, og så har man sett i hvilken grad den er blitt oppfylt. I Det gamle testamentet var dette den store testen på om en profet var sann eller falsk.
Hegertun presiserer for egen del at troen hans ikke er knyttet til forutsigelser av denne typen, men til Jesus og håpet om at Gud skal ta full kontroll.
– Jeg forholder meg avventende. I alle fall ønsker jeg ikke å slå fast at denne profetien sier sannheten om verdens ende. Man kan jo tolke profetien som et alvorsord i retning av at ting skal eskalere og kan komme ut av kontroll. Dette kan vekke oss til engasjement og til å arbeide for fred og rettferdighet på alle de måter som er tilgjengelige for oss.
Forfatter Karin Moe, som særlig var opptatt av den delen av profetien som omhandler folkevandring, spør følgende i Klassekampen:
«Kan ein framtidsplan som ein profeti jo er, endrast? Einsteins relativitetsteori så vel som Jonas bok i Bibelen seier: Ja, det kan den. Det første premisset er å ha kunnskap om profetien. Det andre er å handla på den. Det tredje er å sjekka bistandskontoen, i dette tilfellet».
Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - og følg også debatten på våre Facebook-sider.
Les også: