Gaper du over for mye?

Vendepunktet kom i 1997. Hun hadde influensa og burde holdt sengen. I stedet gikk hun ut for å lete etter brudekjole. Det var da det smalt. Fra å pendle mellom tre jobber ble hun sengeliggende på ubestemt tid med diagnosen ME.

– Hvor lang var den fasen da du ikke orket noe som helst?

– Jeg prøvde å gå på jobb etter fem måneder. Da var jeg frisk nok til å gå tur og kjente på dårlig samvittighet. Hva om andre så meg? Hva ville ikke de tenke? Men jeg fikk raskt tilbakefall. Om ikke jeg hadde tvunget meg tilbake på jobb, kunne jeg vært frisk etter ett år. Jeg burde heller ha ligget i sengen og frigjort meg fra hva andre måtte tenke, konstaterer hun.

Små delmål

20 år senere er Lien forsatt ikke tilbake i jobb. Hun er gift, mor til tre og arbeider hjemmefra. I 2012 var hun aktuell med boken «Søtt og sunt». I fjor kom boken «Ta vare på deg selv! Håndbok for flinke piker og driftige damer» som er bygget på egne erfaringer. Hun har satt seg små delmål underveis og har utdannet seg til coach og kostholdsveileder.

– Når man setter seg mål, hjelper det ikke å skrive at jeg vil bli sunnere og begynne å trene. Skal du bli sunnere, må du bryte det ned i små biter. Et konkret mål kan være å bare spise kjøtt tre ganger i uka, og at den ene dagen skal det være hvitt kjøtt. Vil du bli bedre på å spise grønnsaker, kan det være en idé å spise tre porsjoner hver dag, der minst en av dem er i rå form. Da blir det mye vanskeligere å sluntre unna. Jo mer diffust målet er, jo vanskeligere er det å oppnå.

Lien mener hun har blitt flinkere til å definere hva som er det gode livet for henne. De små dråpene hun har av energi bruker hun målrettet.

Overskudd til andre

– Kan vi bli litt egoistiske hvis vi hele tiden skal tenke på hva som er det gode livet for oss?

– Jeg tror ikke det. Alle har rammer rundt livet de må forholde seg til, og de fleste kvinner tar automatisk hensyn til familie og mannens og barnas behov. Å ta vare på seg selv midt i det er ikke egoistisk. Det gode liv betyr blant annet at hele familien skal ha det godt. Ved å ta vare på seg selv får man overskudd til å ta vare på andre. Ingen barn er tjent med en mamma som er konstant stresset og over­arbeidet.

Monica Lien bor på Milde i Bergen. For å komme dit kjører man nærmest gjennom tunet til nabohuset og langs en asfaltert vei som holder på å gå i oppløsning enkelte steder. Den siste biten opp til huset er den bratteste i hele området, om vi skal tro henne. På toppen troner et gult hus som er bygd ut i flere retninger og som ennå ikke er ferdig.

– Et hus kan sluke deg i årevis, sier hun av erfaring.

En øvelse å si takk

Etter at de bygget ut for to år siden har de fortsatt ikke fått gruset og laget ny platting. Og om to måneder er det konfirmasjon.

– Det er mye som burde vært gjort, men vi har snakket sammen om hva som er de viktigste gjøremålene. Blant annet må vi fjerne de steinene der folk kan snuble og skade seg. I tillegg trenger vi nye persienner i tilfelle det blir sol, for ellers er jeg redd folk vil krepere siden huset ligger i en sydhelling.

I et hus med mange prosjekt har Lien måttet øve seg i å fokusere det de har fått gjort og på det som er bra. Det har vært en god hjelp.

Nylig hadde hun besøk av gode venninner. Et par av dem tilbød seg å bake til konfirmasjonen.

– Jeg måtte tenke over det et øyeblikk. Selv hadde jeg ikke hjulpet noen av dem da de hadde konfirmant, men jeg bestemte meg for å takke ja. Det er en øvelse, forklarer hun.

Porsjonere krefter

Seksåringens ballonger og sommerfuglvinger ligger på golvet i stuen. Jeg legger egentlig ikke merke til det, men Lien påpeker at hun bevisst lot det ligge. Støvsugeren har hun latt stå, alt for å porsjonere ut de kreftene hun har.

– Om man sliter seg helt ut i forberedelsen av et besøk, har man kanskje mindre glede av det, sier hun, og drar en liten parallell til Martha og Maria i Bibelen.

– Jeg skal ikke si at kristne damer er ekstra snille, men der er kanskje en overvekt av sterkt omsorgsfulle damer, tror hun.