KANDIDAT: Ida Lindtveit Røse er én av kandidatene som pekes på som ny nestleder i KrF.

Går i strupen på regjeringen: – Bidrar til økt polarisering

– Er ikke elever som går på friskoler en del av fellesskapet, spør Ida Lindtveit Røse (KrF).

Publisert Sist oppdatert

– Vi har en regjering som sier at man ønsker mindre polarisering, men som selv bidrar til økt polarisering på en rekke områder, sier Ida Lindtveit Røse (KrF) til Dagen.

Hun er leder for KrFs fylkestingsgruppe i Viken, og er en av dem som pekes på som aktuelle kandidater til KrFs ledige nestlederverv.

Røse mener regjeringen spesielt bidrar til polarisering på friskolefeltet. I statsbudsjettet som ble lagt fram 4. oktober i år kutter kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i støtten til private musikkskoler og bibelskoler.

– Målrettede kutt

Røse reagerer på at Brenna har omdøpt friskoler til private skoler, og at hun omtaler den offentlige skolen som «fellesskolen».

– Den type retorikk vi ser på det området er utrolig polariserende. Er ikke elever som går på friskoler også en del av fellesskapet, spør Røse.

Hun mener regjeringens syn på friskoler får økonomiske utslag.

– De kutter helt målrettet i friskolene. Det betyr ikke at det blir bedre i den offentlige skolen, men at det blir verre for elevene på friskoler.

Reagerer på barnehage-retorikk

Hun opplever også at Brenna har en splittende retorikk om private barnehager. I et intervju med E24 uttalte Brenna at det har blitt lett å bli rik på å drive barnehager.

MINISTER: Ida Lindtveit Røse (KrF), her fra da hun vikarierte for barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i 2020.

– Det er ikke riktig. Barnehageeiere flest har et ønske om å bidra til barnehagedekning. I stedet får man en slik uriktig retorikk slengt tilbake.

– Har hun ikke et poeng, når vi ser barnehageeiere som flytter til Sveits?

– Hun sier det er lett å tjene seg rik, og det er det ikke. Det strammes inn for de private barnehagene, slik at det blir vanskeligere for de som eier enkeltstående barnehager eller menighetsbarnehager. Det har igjen gjort at de har måttet selge til større kjeder.

Hun mener profitten i de store barnehagekjedene først og fremst kommer fra investeringer i eiendom.

– Det må man skille fra barnehagedrift. Mange av disse har tatt opp store lån og tatt en stor risiko, og så blir man omtalt på denne måten, i stedet for at man snakker om det viktige bidraget barnehagene gir.

Reagerer på egenbetaling

Hun reagerer også på at regjeringen har kuttet i det statlige tilskuddet til bibelskolene.

– Regjeringen sier at disse skolene ikke er så viktige. Men de som har gått på en bibelskole kan fortelle at det er et kjempeviktig år.

I statsbudsjettet legger regjeringen opp til at bibelskoleelevene skal ha en større grad av egenbetaling.

– Det er stikk i strid med det som Arbeiderpartiet legger opp til når det gjelder alt annet. Men når det gjelder noe som er verdibasert, da tilhører det den private sfære og skal forbeholdes de som kan betale for det, sier Røse.

– Vil ikke være utdanningsminister for alle

– Har ikke Brenna et poeng med at friskoler kan skape skiller i samfunnet?

– Jeg ser det ikke slik i det hele tatt. Tvert imot er det få norske elever som går på friskoler, men de representerer et viktig supplement. Man har rett til å opprette og gå på friskoler. Dersom man ikke ser at det kan være riktig for den enkelte elev, opplever jeg det som fjernt.

– Hun er utdanningsminister for alle, men vil ikke være det, legger hun til.

I en intervju med VG tidligere i høst uttrykte Brenna bekymring for at de private skolene deler ut flere toppkarakterer enn den offentlige skolen.

– Min bekymring er at det blir et mål i seg selv å gi best mulig karakterer, for å tiltrekke seg flest mulig elever, sa Brenna om friskolene til VG.

Ida Lindtveit Røse, leder for KrFs fylkestingsgruppe i Viken.

Det reagerer Røse kraftig på.

– Det er ikke slik jeg kjenner friskolene. De har gode lærere, er opptatt av å følge elevene tett – og kanskje er det som skal til for å skape bedre karakterer. Å insinuere at man gir karakterer på feil grunnlag er helt absurd.

– Arbeiderpartiet er tydelig på at de ikke ønsker flere friskoler i Norge. Opererer ikke statsråden bare etter eget partiprogram?

– Det kan man si, men all den tid vi har friskoler i Norge er Arbeiderpartiet ansvarlig også for dem. Man kan godt være uenig, men dette handler om måten man omtaler friskolene på, og hvordan man systematisk går inn og kutter. Det mener jeg er polariserende.

Vil ha tydelighet for skolelag

Denne høsten har Dagen og flere andre medier omtalt skolelaget i Sogndal kommune som ble forvist til å ha kristne møter utenfor skolen.

Denne uken ble det kjent at skolen har snudd i saken.

Røse etterlyser et tydeligere signal fra regjeringen om religiøse møter i skoletiden.

– Hvis man er opptatt av fellesskolen, setter det enda større krav til at man ha åpenhet for ulike livssyn. Å presse alle inn i en felles skole, og samtidig si at du må legge troen din igjen hjemme, det er ikke en skole jeg mener vi skal ha i dette landet.

Åndelig dimensjon

Hun mener resultatet blir at regjeringen gir dårligere kår for verdibaserte organisasjoner.

– Mange av oss trenger en åndelig dimensjon i livet vårt, og det er det lite forståelse for hos regjeringen.

– Er skolen stedet for å få uttrykk for den åndelige dimensjonen?

– Jeg synes i alle fall ikke at det er problematisk at elever ønsker å samles om troen sin. Det er positivt, sier Røse.

Brenna: – Dessverre slike grep vi må ta

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) reagerer på Røses fremstilling.

– Jeg er kunnskapsminister for alle. Uansett hvem du er, og hvor du går på skole. Jeg syns det er veldig leit at Røse forsøker å fremstille det som om det ikke er slik, sier Brenna i en e-post til Dagen.

REAGERER: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) reagerer på Røses fremstilling.

I sitt svar til Røses kritikk forsvarer hun kuttene som regjeringen har gjennomført på friskolefeltet.

– Etter åtte år med enorm bruk av oljepenger, som blant andre KrF har ansvaret for, er vi i den situasjon at vi må holde igjen, rett og slett for at renta ikke skal øke mer. De innsparingene går dessverre ut over noen. Jeg har prioritert å sikre finansiering av både våre offentlige og private skoler og barnehager.

– Til neste år har vi for eksempel foreslått å bruke om lag 6,7 milliarder kroner på privatskoler. Enkelte av de andre skoletilbudene, som ikke er en del av det ordinære utdanningsløpet, har dermed fått noen kutt. Bibelskolene er blant dem. I den situasjonen vi nå er, er det dessverre slike grep vi må ta, legger Brenna til.

Powered by Labrador CMS