Går mot strømmen – innvier bedehus til 40 millioner

– Løsningen finnes i hjemmearbeidet, sier pastor. Mens Normisjon sentralt må kutte, åpner den lokale menigheten i Grimstad ny storstue.

Publisert Sist oppdatert

I store deler av landet er bedehusarbeidet i sterk tilbakegang. Gamle gudshus står tomme, og noen blir solgt. I sørlandsbyen Grimstad går utviklingen i stikk motsatt retning.

Kontrastene er store også innad i organisasjonen, som eier det nye bedehuset. Samme helg som forsamlingen i Grimstad innvier bygget med åpningsfest tre dager til ende, er landsstyret i Normisjon samlet for å vedta store kutt for å få driften i balanse.

Norkirkens nye bygg ligger på samme område som Normisjonshallen og Bibelskolen i Grimstad.

– Det ble for trangt, sier nylig ansatt pastor i Norkirken Grimstad, Åge Løsnesløkken, om IMI-bygget som har huset menigheten i 30 år.

– Vi opplever en betydelig tilvekst, spesielt av unge familier, og vi trenger større plass.

Jesus Loves Electro

Det er torsdag kveld. Et band sjekker lyd i en ellers nokså tom møtesal.

– Stoler får vi ikke før i januar, sier Løsnesløkken.

– Vi må låne av Normisjonshallen inntil da. Men fredag er det konsert med Jesus Loves Electro, og da trengs det ingen stoler.

En trapp opp jobbes det med å sette sammen møbler.

– Se her, sier Løsnesløkken og peker på en vegg dekket med spiler.

– Er det ikke fint? De er laget av ask, og du finner dem overalt i bygget. Legger du dem sammen, skal de kunne rekke hele sju kilometer. Alle spilene er satt opp på dugnad.

GAVER: Hilde og Erik Frivold er to av menighetens 180 voksne medlemmer. – Det er fint at menigheten blir utfordret til givertjeneste, sier Erik Frivold. Foto: Torunn Stautland Haraldsen

På golvet ligger hauger av plast og papp. Vi stiger over for å komme videre til byggets kontoravdeling.

– Dere regner med å bli ferdige til fredag kveld?

– Å ja, smiler pastor Løsnesløkken. – Vi har jo et helt døgn på oss.

Plass og begeistring

Både pastor og menighet er glade for å få mer plass og mer tilpassede rom til alle generasjoner.

– Hvis du ser bort fra at dere får bedre plass, hva er det beste med det nye bygget?

– Det er flott å merke det engasjementet og samholdet menighetsmedlemmene har vist i denne byggeprosessen. Et slikt prosjekt gjør noe med folk og skaper begeistring, stå-på-humør og giverglede.

Givergleden har vært og er stor. Sammen skal de ca 180 voksne menighetsmedlemmene betale ned renter og avdrag på ca 150.000 kroner i måneden. Totalt skal det samles inn 21 millioner. Sammen med inntekter fra salget av det gamle bygget, samt leieinntekter de vet at de får, skal dette dekke de 40 millionene bygget har kostet menigheten.

– Vi har ikke fått noe offentlig støtte og har heller ikke mottatt støtte fra Normisjon regionalt eller sentralt, forteller Løsnesløkken.

Egen maske først

– Hvilke tanker gjør du deg om at dere nå innvier et flott bygg til 40 millioner kroner samtidig som at Normisjon er i en svært krevende økonomisk situasjon?

– Noen vil nok spørre oss om hvordan vi kan koste dette på oss selv når organisasjonen er i en slik situasjon. Jeg mener at det er grunnleggende å ha forsamlinger og foreninger som fungerer dersom vi skal ha penger til misjon i både inn- og utland. Avkristningen i vårt land vil alltid være bare én generasjon unna. Vi må møte de nye generasjonene med evangeliet her hjemme dersom arbeidet skal bære frukt andre steder.

– Har du noen tanker om hva som kunne blitt gjort annerledes i Normisjon de siste årene?

– Som tidligere administrasjonssjef i Normisjon har jeg selvfølgelig gjort meg noen tanker, men jeg ønsker ikke å uttale meg så mye om det.

– Hva tenker du bør skje i prosessen videre?

– Under sikkerhetsinformasjonen på en flyreise får vi beskjed om å feste vår egen oksygenmaske før vi hjelper andre, om noe dramatisk skulle skje, sier han og overfører bildet til organisasjonslivet.

– Det hjelper ikke at vi har penger og bor i et rikt land dersom vi ikke her hjemme blir tent for evangeliet og misjon. Jeg mener det er avgjørende viktig å jobbe med å styrke hjemmearbeidet. Man kan spørre seg om hvor i organisasjonen problemet ligger. Uansett vil løsningen alltid ligge i hjemmearbeidet. Det er der alt annet arbeid drives fra.

Ungdommene først ut

Flere sofaer og stoler har fått sin form. Snart kommer styret på siste befaring før snora klippes. Ungdommene er først ute til å bruke Norkirken. Naturlig fordi fredag er deres dag. Fint fordi det i Norkirken skal satses på den nye generasjonen.

Hilde Holmesland er ungdomsleder i Norkirken, Grimstad. Denne kvelden består jobben hennes i å montere møbler til ungdomsrommet.

– Vi har jobbet mye dugnad akkurat i dette rommet her.

– Hva er det beste med et nytt bygg?

– Det beste er at det blir plass til alle ungdommene i ett rom.

UNGDOMSROM: Jan Igland, Eirik Espeland, Hanna Kinn Bjørnøy (ettåring i Norkirken) og Hilde Holmesland (ansatt ungdomsleder i Norkirken) monterer møbler til ungdomsrommet. Foto: Torunn Stautland Haraldsen

– Ikke press

Hilde og Erik Frivold er to av menighetens 180 voksne medlemmer.

– Det er fint at menigheten blir utfordret til givertjeneste, sier Erik Frivold.

– Vi opplever likevel ikke et press om å gi så og så mye. Noen har råd til noen hundrelapper i måneden, mens andre kan bidra med større beløp.

Powered by Labrador CMS