Går rettens vei mot kjønnsklinikk

Britiske helsemyndigheter kunngjorde i slutten av juli at Tavistock-klinikken nord i London blir avviklet innen neste vår. I stedet vil man opprette nye regionale sentre for å «sikre at de helhetlige behovene» til pasientene blir møtt.

Det siste tiåret har antallet henvisninger eksplodert – fra 250 til 5.000, noe som er en tjuedobling.

«Betydelig risiko»

Avgjørelsen om nedleggelsen kommer etter kritiske funn i en uavhengig undersøkelse, ifølge BBC.

Lederen for arbeidet med den uavhengige rapporten, Hilary Cass, mener den nåværende modellen påfører unge mennesker en «betydelig risiko» for dårlig mental helse og problemer.

Cass er tidligere president for Royal College of Paediatrics and Child Health

Etterlyser innvendinger

Nå varsler advokatfirmaet Pogust Goodhead at rundt tusen familier blir med på et søksmål om svikt overfor sårbare barn. Anklagerne mener barna er blitt ført ut på et skadelig behandlingsløp, skriver The Times.

Klinikken blir blant annet beskyldt for lettvint å ha forskrevet pubertetsblokkere med skadelige bivirkninger. Det har angivelig også utviklet seg en kultur der man ikke stiller nok spørsmål, men bekrefter barn som identifiserer seg som trans.

Eksplosiv vekst

19.000 barn er blitt behandlet for kjønnsdysfori ved Tavistock-klinikken etter at den ble opprettet i 1989. Kjønnsdysfori er et misforhold mellom biologisk og opplevd kjønn.

– Barn og unge ble forhastet ført inn i behandling uten tilpasset terapi og involvering av de riktige klinisk ansatte, noe som betyr at de ble feildiagnostisert og startet på et behandlingsløp som ikke var rett for dem, sier Tom Goodhead, som leder det nevnte i advokatfirmaet, til The Times.

Han legger til at disse barna har opplevd livsforandrende og i noen tilfeller ikke-reversible virkninger av behandlingen de har fått.

– Vi forventer at minst tusen klienter vil bli med på dette framstøtet, legger han til.

Tviler på antall

Eksperter tviler på at antallet saksøkere blir så høyt basert på at lignende pasientsøksmål ikke har vært i nærheten av dette, skriver inews.co.uk.

En talsperson for klinikken sier at man foreløpig ikke har hørt fra advokatfirmaet og derfor ikke vil kommentere nåværende eller mulige søksmål. Samtidig understreker vedkommende at klinikken er forpliktet på pasientsikkerhet og jobber individuelt med hver pasient.

Angret på inngrep

I 2020 vakte det oppsikt at Keira Bell, som ble født som jente, men som tenåring ville være gutt, fikk medhold i retten om at hun burde møtt flere innvendinger. Hun hadde begynt på pubertetsblokkere som 16-åring og fått begge brystene fjernet som 20-åring. Senere angret hun og lever i dag som kvinne.

– Det knuste hjertet mitt å innse at jeg hadde valgt feil vei, sa hun etter at avgjørelsen var falt.

Hun hilser velkommen avgjørelsen om å legge ned klinikken.

Men det gjør også LHBT-grupperinger som Stonewall. Organisasjonen viser til ventetiden på opp mot to år som man mener er helt uakseptabel, ifølge BBC.

Komplisert samspill

Den endelige rapporten om Tavistock-klinikken er ikke ventet før til våren. Hilary Cass understreker at helsehjelp knyttet til kjønnsidentitet er kompleks og at det er lite sannsynlig at man vil finne én enkeltårsak til kjønnsdysfori.

«Mange forskere ser kjønnsuttrykk som et resultat av et komplekst samspill mellom biologiske, kulturelle, sosiale og psykologiske faktorer», fremholder hun.

Hun påpeker også at rundt en tredel av barna som er blitt henvist til Tavistock, har vært på autismespekteret eller andre typer nevrologiske utfordringer. Barnevernsbarn er også overrepresentert.

Mer lokalt tilbud

Cass advarer mot at komplekse behov noen ganger kan bli sett som utfordringer med kjønnsidentitet så snart man er havnet under denne typen behandling.

Samtidig mener hun at det som kalles kjønnskorrigerende eller kjønnsbekreftende behandling ikke bør bli redusert eller stoppet. Tvert imot ser hun behov for et større tilbud, nærmere pasientene.

Planen er i første omgang å etablere to sentre, et i London og et i Manchester, til våren

Venter pause

Kunnskapen om langsiktige konsekvenser av å gi kjønnshormoner til tenåringsjenter er foreløpig er begrenset.

«Pubertetsblokkere – i alle fall for den nå dominerende pasientgruppen av fødselsregistrerte kvinner tidlig i tenårene – vil sannsynligvis stoppe og bli gjenstand for intens forskning», skriver Oxford-forsker Charles Foster for The Conversation.

Diskusjon i Norden

Sverige har vært et av landene som har vært mest progressive i å tilby kjønnsbehandling. I fjor bestemte Karolinska universitetssykehuset i Stockholm å stoppe bruken av pubertetsblokkere.

Statsforvalteren i Oslo og Viken åpnet tilsynssak mot Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo etter at de hadde gitt pubertetsblokkere til en pasient under 16 år.

Vedkommende hadde startet behandling på egen hånd, men helsestasjonen mente det var tryggere at den ga dette. Statsforvalteren konkluderte i juni med at helsestasjonen ikke hadde brutt loven, meldte NRK.