Generalsekretær i Åpne Dører: – Vi har blitt rådet til å tone ned vår kristne profil

Som i Norge presenterer Åpne Dører i Sverige World Watch List årlig. Listen rangerer hvilke land som behandler kristne dårligst.

Trenden er trist. Forfølgelsen øker, år etter år.

I fjor regner de med at hele 350 millioner mennesker på et eller annet vis blir forfulgt på grunn av sin tro. 5000 nigerianere måtte bøte med livet for å tro på at Jesus Kristus døde for deres synder, som følge av voksende jihadisme.

Selvkritiske svensker

I år er Paulsson særlig selvkritisk og forteller åpenhjertig om en annen utfordring: Utover kristne er det få som bryr seg

– Vi møter det samme problemet i flere land, sier Åpne Dørers svenske generalsekretær, Peter Paulsson, til svenske Dagen.

Under 30-årsjubileet til Åpne Dørers årlige forfølgelsesliste beklager Paulson at de ikke lykkes godt nok med å nå ut med informasjon og budskapet utenfor kristne kretser. Til en viss grad er myndigheter og politikere interesserte, men den bredere offentligheten og sekulære medier er merkbart uinteressert i hva Åpne Dører har å melde.

– Religion er veldig viktig

Derfor har de, ifølge Paulsen, blitt rådet til å tone ned den kristne profilen, samt å skrelle vekk flere kristne signalord for å kommunisere bedre. Å uttrykke behov for forbønn blir ofte utelatt.

– Men hvis vi bare skulle snakke som Amnesty, så er det ikke vi som snakker lenger, sier Paulson, men tilføyer at Åpne Dører ønsker økt samarbeid med slike organisasjoner.

Paulsson er nemlig ikke fornøyd med bare å nå fram til et kristent publikum.

– Vi ønsker å skape en større opinion. Vi ønsker også å få folk til å innse at religion er veldig viktig. Det er ikke en hobby man driver innenfor kirkens vegger, slår han fast til svenske Dagen.

80 prosent er kristne

– Det er gjenkjennelig, svarer Morten Askeland, generalsekretær i Norge.

Til Dagen understreker han at Åpne Dører er opptatt av trosfrihet uansett religion. Askeland legger samtidig til at de har mest kunnskap, størst kompetanse og bredest nettverk blant forfulgte kristne.

– Enkelte har reagert på dette. Men er det ikke naturlig at ulike organisasjoner har sine spesialfelt? Særlig når 80 prosent av alle som er forfulgt for sin tro er kristne.

Askeland henviser til en undersøkelse gjort av britiske myndigheter i 2019. Daværende utenriksminister, Jeremy Hunt, mente at kristendommen sto i fare for å utryddes fullstendig i de deler av Midtøsten hvor dens historiske røtter går lengst tilbake i tid.

– Jeg tror vi alle har sovet i timen når det kommer til forfølgelse av kristne, uttalte Hunt på en pressekonferanse, som ble gjengitt i en rekke britiske medier som The Guardian.

Skjult misjon

Likevel er mange kritiske til at kristne skal få armslag til å kjempe for trosfrihet i det offentlige.

I 2019 ropte fem forskere varsku om at satsingen på trosfrihet kan virke mot sin hensikt. Dersom kristne aktører ble brukt utenriks på vegne av Norge kunne det oppleves som skjult misjon.

– Faren er stor for at dette blir ansett som en form for imperialisme. Mistanken om at det også er en form for skjult misjonering forsterkes ved at mange aktører på bakken er kristne, advarte seniorforsker Kari Telle ved Chr. Michelsens Institutt under en konferanse i regi av Utenriksdepartementet i 2018, skrev Vårt Land.

Tillit blant kristne

Askeland i Åpne Dører snur på det, til tross for at han gjenkjenner Paulssons bekjennelser.

Generalsekretær i Norge mener kristne aktører kan få et unikt innpass, særlig blant kristne minoriteter som er redde og skeptiske til å motta hjelp. Han nevner historier fra blant annet fra India og Malaysia der kristne presses til å konverterte til henholdsvis hinduismen og islam i bytte mot nødhjelp.

– At vi er kristne skaper tillit og trygghet blant forfulgte kristne, mener Askeland.

– Paulsson nevner at Åpne Dører er en misjon- og menneskerettighetsorganisasjon. Er dere fristet til å tone ned første del?

– Jeg tror nok at mange slike organisasjoner, som ligner oss har kjent presset og tonet ned misjonsfokuset. Dermed glir man over til å bli en mer generell organisasjon for religionsfrihet. Det er nok et press, men kanskje mer et følt press. Jeg kan ikke si at myndighetene har lagt noe press i den retningen.

Minimal medieinteresse

Askeland forteller deretter om en kommunikasjonsekspert og engasjert lokalpolitiker han kjenner. For noen år tilbake ble hans kristentro vekket til liv, og han begynte å gå kirken.

Samme mann ble i denne periode sterkt berørt over Åpne Døres rapporter om forfulgte kristne. For han var dette oppsiktsvekkende nyheter. Askeland forteller at kommunikasjonseksperten hadde stor kontaktflate i media, og sendte nyhetsbrev og e-poster til mange hundre bekjente.

Responsen var ytterst laber. En håndfull lunkne svar var alt han fikk, minnes Askeland.

– Vi var takknemlig for engasjementet hans, men i vårt stille sinn var vi ikke så overrasket. Dette gjenkjente vi fra årevis med erfaringer.

– Tilpasser dere derfor budskapet i møte med myndigheter og sekulære aktører?

– Ja, men for meg er det en selvfølge. Vi bruker et annet språk i kirkene. Vi ber ikke om forbønn i det vi deler våre rapporter og funn med for eksempel UD. Vi bruker et språk de skjønner. Formålet er også annerledes der vi formidler vår forskning.