Gestapo-sjef visste at norske jøder flyktet mot «høy betaling»
Gestapo-sjefen i Oslo, Siegfried Wolfgang Fehmer skrev en rapport før han ble henrettet. Der forteller han hvordan norske jøder flyktet over grensen mot «høy betaling».
Siegfried Wolfgang Fehmer. Et navn som fikk frykten til å sette seg som is i magen på mange motstandsfolk. Under andre verdenskrig var Fehmer Gestapo-sjef i Oslo. Den høye, blonde mannen var kjent for å være kalkulert og brukte ofte tortur som metode for å få folk til å snakke.
Fehmer ble arrestert etter krigen. Mens han satt i fengsel skrev han en flere hundre siders rapport om sin virksomhet i Norge. Dagen kan i dag fortelle at Fehmers rapport inneholder beskrivelser av jødenes flukt og dens kostnad.
Annonse
Rapporten er en av Norges viktigste kilder for hvordan Gestapo opererte under krigen. Etter det Dagen kjenner til har Fehmers uttalelser om jødenes flukt aldri tidligere vært publisert.
Innholdet underbygger jødiske familiers historier om at flukten til Sverige kunne koste opptil flere årslønner, slik Dagen avslørte forrige uke.
«Høy betaling»
I rapporten beskriver Gestapo-sjefen den kjente episoden på Haldentoget høsten 1942. Grenselosen Karsten Løvstad har med seg en gruppe jødiske flyktninger som skulle videre over til Sverige, men blir avslørt og skyter politimannen Arne Hvam.
Fehmer skriver på tysk, og Dagen har derfor oversatt innholdet i rapporten:
«I den siste tiden før Karsten Løvstad ble arrestert så har han kommet i kontakt med Milorg. Han var med i Milorg, men han har begynt med forretningsmessig transport av jøder over grenser mot høy betaling», skriver Fehmer.
«Det har skjedd en demoralisering i ulike grupper i Milorg på grunn av at man har denne lette tilgangen til å tjene penger», skriver han videre.
– Viktigere å tjene penger
Annonse
Historiker og rådgiver ved Hjemmefrontmuseet i Oslo, Sigurd Stenwig, sier Fehmer-rapporten er veldig interessant.
– Gjennom sitt arbeid fikk han vite at det var enkelte grupper som antagelig tjente en del penger på jødeeksporten da den begynte. Fehmer fikk inntrykk av at det i noen tilfeller var viktigere å tjene penger enn å gjøre motstand, sier Stenwig.
Ifølge historikeren har Fehmer fått informasjonen som står i rapporten gjennom avhør og tortur av flere motstandsfolk, blant annet Karsten Løvestad.
– Enkelte motstandsfolk involverte seg i eksport av jøder nettopp fordi det var penger i det. Det hadde med at enkelte jøder, særlig i Oslo-området, hadde gode yrker og derfor mye penger, sier Stenwig.
Akutte pengeproblemer
Han sier innholdet i Fehmers rapport underbygges av andre kilder, blant annet motstandsfolk fra den militære motstandsgruppen Milorg som selv måtte flykte til Sverige i 1942 og 1943.
– Jødenes flukt ble en forretningsvirksomhet for enkelte. Pengene ble viktigere enn noe annet, sier han, og presiserer at det ikke er han selv, men flere kilder som påstår at det var tilfellet.
– Det er de kildene som antyder at penger ble viktigere enn det «patriotiske arbeidet». Om det er korrekt eller ikke er fortsatt uklart, sier Stenwig.
Annonse
Historikeren sier mange kilder viser at motstandsbevegelsen hadde akutte pengeproblemer i den perioden, og det er umulig å vite om folk involverte seg kun for egen vinnings skyld.
– Det er et spørsmål man aldri finner svar på, sier Stenwig.
– Pris på menneskeliv
– Hvorfor tror du det tidligere har vært lite snakk om hva jødene betalte for flukten?
– Det er et ubehagelig tema. Veldig forenklet tror jeg det er fordi du har satt en pris på menneskeliv ved å sette en pris på de personene som skulle over, sier historikeren.
Stenwig sier han kan forstå at mange synes det er vanskelig å snakke om pengene.
– De som hjalp jødene fremstår som potensielt griske som så på mennesker i nød som noen de kunne melke for penger. Det er også vanskelig for jødene som klarte å rømme og følte det var fordi de hadde penger. Det er komplisert, sier han.
Han forklarer at historikere vet for lite om hvordan jødene kom i kontakt med de som organiserte flukt over grensen og hvordan man forhandlet frem en pris. Men fordi det kostet å finansiere et eksportnettverk med dekksteder, lastebiler, drivstoff og mat, var det lett å utnytte systemet.
Annonse
– I en sånn situasjon så er det lett å kreve mer betalt enn du egentlig trenger for å få litt mer i egen lomme. Det ville vært naivt hvis man ikke kunne tenke seg at det skjedde, sier Stenwig.
-----
Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.
Har du noen kommentarer, tips eller spørsmål? Ta kontakt med journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no
