– Gi alle konvertitter nytt asylintervju og ny behandling
Det krever seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS, som har fulgt konvertittsaker tett i mange år.
Fredag kom regjeringen med en julegave til Kristen-Norge: Nye retningslinjer for behandling av asylsøknader fra konvertitter og andre som er religiøst forfulgte.
Målet er å styrke rettssikkerheten for konvertitter, et tema som har opptatt mange menigheter og kristenledere over hele landet.
– Dette er et viktig gjennomslag som styrker rettssikkerheten for konvertitter, sier KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Dagen.
– Starte prosessen på nytt
Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, mener at de nye retningslinjene bør føre til at alle konvertitter med asylavslag bør få starte prosessen på nytt.
– Regjeringen bør instruere om at alle klagesaker sendes tilbake til UDI. Der bør de få nytt asylintervju og ny behandling etter de nye retningslinjene. Det vil være det beste for å sikre at alle får den samme vurderingen i tråd med Regjeringens instruks, for å sikre at med et reelt beskyttelsesbehov får beskyttelse og ikke må skjule sin tro ved retur for å unngå forfølgelse.
Hadde håpet på mer
Etter en første gjennomgang av de nye retningslinjene fra regjeringen, er han ikke udelt positiv.
– Vi hadde håpet på klarere tale fra regjeringen, sier Martinsen.
Les de nye retningslinjene her.
Spesielt hadde han ønsket at regjeringen skulle legge til grunn samme juridiske fremgangsmåte som man benytter når man behandler asylsøknader fra LHBTI-personer.
Gjennom en såkalt trinn- for trinnmetode skal asylmyndighetene finne årsaken til at homofile asylsøkere vil holde sin legning skjult ved retur til hjemlandet. Hvis årsaken var frykt for forfølgelse, skal det medføre at man får asyl. Hvis årsaken derimot var at man ønsker å tilpasse seg de sosiokulturelle rammene, får man ikke rett til asyl.
Endringen ble innført etter en høyesterettsdom i 2012 og gjelder ikke konvertitter.
Ønsker ikke å bli lurt
Han opplever heller ikke at prester og menighetslederes uttalelser kommer til å bli tillagt særlig mye mer vekt etter de nye retningslinjene.
Retningslinjene viser til en dom som viser til at menighetsledere sjelden kan vite alt om asylsaken og at asylsøkere vil fremstå mer troende overfor disse personene.
– Det er ikke slik at prester og menighetsansatte er naive, klapper i hendene for hvert nytt medlem i menigheten og gir blankofullmakt til alle som vil være med i menigheten i to måneder. Jeg snakker med dem nesten daglig i min jobb, og de opplever de konverterte over tid og ønsker på ingen måte å bli lurt.
Regjeringen jobber også med et forslag om å sikre konvertitter rett til å få møte opp og forklare seg for nemnda når det er spørsmål om troverdighet. Det er flere som får opphold når de får mulighet til å møte frem selv. Forslaget er ikke ferdig behandlet.
Karismatiske og intellektuelle
At konvertitter ikke kan pålegges å skjule sin tro ved retur, opplever han som veldig positivt. Samtidig tviler han på at dette punktet i seg selv vil føre til store endringer.
– Retningslinjene er formulert nesten slik som UNE formulerer sine vedtak i dag.
Han opplever det også som positivt at UDI og UNE må ta større hensyn til at konvertitter kan ha ulikt uttrykk for sin tro.
– Det kan tyde på at man i større grad ser at det er forskjellige trosuttrykk, fra den mer karismatiske bevegelsen til traust og intellektuell utøvelse av troen. Det er positivt.
Frykter kort endring
– Tror du det blir endring i måten konvertitter får sakene behandlet i UDI og UNE?
– Hvis det fører til en endring, skal jeg være den første til å klappe. Jeg frykter derimot at vi får noen gode vedtak i begynnelsen av året, for deretter å falle tilbake i gamle spor.