Gikk i sørgetog for det ufødte liv

Tirsdag ble det markert sørgetog i Oslo for alle fostrene som er blitt abortert siden loven om selvbestemt abort kom for 40 år siden.

− Jeg har opplevd det som en plikt og et kall fra Gud å støtte dem som med overbevisning fulgte Guds ord i kampen mot fosterdrapet, sier Einar Bryn, prest i Ja til Livet, til Sambåndet.

Siden abortloven kom, har cirka 700 000 barn blitt abortert i Norge.

− Det er et symptom på at noe er forferdelig galt i vårt land, mener Bryn.

Ja til Livet

Ja til Livet er navnet på Den norske kirke i eksils arbeid i Oslo-regionen, som ble etablert som en selvstendig forening i januar 2017.

I mai i år ble den registrert i Brønnøysundregistrene som en ideell forening med eget styre. Torsdag 13. juni vil Ja til Livet og Den norske kirke i eksil arrangere sørgetog for alle fostrene som er abortert siden abortloven kom.

‒ Med «Ja til Livet» tenker vi først og fremst på et Ja til livet i Kristus. Derfor vil vi kalle det enkelte menneske til omvendelse og tro på Herren Jesus og slik bygge Guds rike iblant oss, ved å holde gudstjenester og møter med basis i Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene, sier Bryn.

Videre forteller han at de ønsker å føre videre arven fra Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner.

– Dette innebærer å vekke til ansvar for fortsatt aktivt arbeid for fosterets livsrett og livsvern. Dette vil blant annet innebære kamp for abortlovens opphevelse i Norge.

Stand og sørgetog

Den 13. juni 1975 vedtok Stortinget en ny abortlov som sier at sosiale hensyn skal gjelde som abortgrunn. Tre år senere, den 30. mai 1978 kom loven om selvbestemt abort. Siden har det hvert år vært markert et sørgetog den 13. juni. I 16 år har Bryn engasjert seg for å endre abortloven.

− Dagen begynner med stand på Egertorget fra klokken 1200-15.00. Deretter samles vi til en markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Vi fortsetter så i et stille sørgetog derfra til Vår Frelsers gravlund, til Det ukjente barns grav, forteller Bryn.

Ludvig Nessa holdt appellen foran Stortinget der han blant annet sammenlignet abortene med tragedien på Utøya den 22. juli.

– Hver dag dreper staten og dens abortleger like mange barn som Breivik gjorde, sa Nessa.

– Ikke store flokken

I fjor talte Bryn cirka 40 deltagere på markeringen den 13. juni. I år var rundt 50 mennesker til stede. En av dem var Arnhild Gjerdem.

– Premissene for loven var at fosteret var en celleklump, men det er det ingen som tror i dag. Fosteret har et bankende hjerte og er et velformet lite menneske. Derfor er det viktig å kjempe for at barnet skal ha rett til å leve, sier hun.

− Det har ikke vært så store flokken, men vi fortsetter uansett, enten folk vil høre eller ikke, sier Bryn.

‒ Hvorfor ble Ja til Livet dannet?

− Fordi vi ønsket fortsatt å stå for Den norske kirke i eksils opprinnelige holdning - å bli i, men ikke under Den norske kirke. Men som i Den norske kirke i eksil som i Ja til Livet, bestemmer den enkelte selv sitt forhold til Den norske kirke.

Ifølge Bryn er det cirka 100 personer som kommer til deres gudstjenester i Oslo, Vestfold og i Telemark.

Barnets rett til liv er ikke det samme som rett til kvinnens kropp

Abort er å avslutte et spirende menneskeliv

Britisk høyesterett vil ikke ta stilling til Nord-Irlands abortlov

Kampen for menneskeverdet fortsetter

Legeforeningen støtter samvittighetslege