Gikk til rettssak etter å ha fått barn med Downs
Det kan bli en menneskerett å vite om fosteret har Downs syndrom.
Debatten om testing av foster for Downs syndrom har gått høylytt i norske medier etter at Dagen tidligere i uken omtalte den nye blodprøven som billig og treffsikkert avslører om et foster har kromosomavvik.
Nå ligger spørsmålet om foreldres rett til å vite om barnet har Downs i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Latviske Anita Kruzmane har tatt saken til domstolen etter at hun fødte en jente med Downs syndrom. Kruzmane stevnet legen sin for retten fordi hun aldri fikk diagnostisert fosteret og dermed fikk sjanse til å ta abort.
Annonse
Hun var 40 år og hadde to barn fra før da hun i 2001 ble gravid på nytt. Hun hevder at undersøkelsen er en del av den svangerskapsomsorgen som er nødvendig for at graviditeten skal kunne overvåkes og at den grunnleggende respekten for et privatliv og familieliv garanterer at en kvinne har adgang til slik kunnskap om fosteret.
Det er ikke kjent når saken skal behandles i menneskerettighetsdomstolen, hvor den har ligget siden november 2011.
Mobiliserer
Hvis Kruzmane får medhold i domstolen, blir Europarådets 47 medlemsland tvunget til å anerkjenne at det er en grunnleggende menneskerettighet å få vite om fosteret har kromosomavvik for at man deretter skal kunne ta abort.
Saken har fått en rekke europeiske organisasjoner som jobber for mennesker med funksjonsnedsettelser og deres familier til å starte «Stop Eugenics Now» («Stopp rasehygienen nå»).
Målet er å skape oppmerksomhet om saken og samle underskrifter til en uttalelse som sier nei til abort som en menneskerettighet, skriver den svenske avisen Världen idag.
- Abort er ikke en mors rettighet, men en krenkelse av retten til liv, skriver Stop Eugenics Now i en pressemelding.
Massiv protest
Annonse
I juni 2012 protesterte den internasjonale sammenslutningen av Downs syndrom-organisasjoner mot å gjøre slike fostertester til en menneskerettighet overfor domstolen i Strasbourg, ifølge den engelske avisen Daily Mail. Sammenslutningen består av 30 grupper fra 16 land.
- Domstolen burde anerkjenne den menneskelige tilstanden og beskytte mennesker med Downs syndrom og funksjonshemmedes rett til å leve, uttalte sammenslutningen.
Saken som ligger i menneskerettighetsdomstolen er ikke knyttet til den nye blodprøve-metoden, men gjelder retten til å få vite om fosterets tilstand før fødselen.
«Rasehygiene»
Spørsmålet om den nye blodprøven som enkelt avdekker Downs er også brennhett i en rekke europeiske land etter at testen kom fra USA til en rekke land Europa i fjor via selskapet LifeCodexx. I Sveits startet godkjennelsen av testen en debatt om den ville føre til flere aborter. I Østerrike reagerte erkebiskopen av Wien kraftig.
- Det dreier seg om kunstig utvelgelse eller rasehygiene, rett og slett. Kommer det pokkers begrepet «liv uverdig til å leve» til å bli virkelig igjen? spurte Christoph Schönborn i verdens største internasjonale prolife-organisasjon Human Life International.
Daily Mail omtale NIPD-testen allerede i august 2009, da med positiv vinkling på at testen kunne hindre hundrevis av spontanborter. Årsaken er at testen bare tar en blodprøve fra den gravides arm, mens andre metoder innebærer å hente prøver fra livmoren, noe som kan forårsake spontanabort.
Dagen
