Gir krigsbarna hjelp til å ta igjen tapt skolegang
De begynte i det små med skolefjernsyn for de aller minste. Nå satser den kristne TV-stasjonen SAT-7 på en egen kanal som skal hjelpe flyktningbarn til å ta igjen tapt skolegang.
SAT-7 Academy heter kanalen det satses stort på. Den er et direkte svar på en av flyktningkrisens store tragedier: At krig har tvunget hele 13 millioner barn ut av skolene sine i Midtøsten og Nord-Afrika. Det snakkes om en tapt generasjon, om unge som vokser opp uten å kunne lese og skrive.
– Det var flyktningkrisen som skapte det akutte behovet, men selv uten krisen ville det vært behov for en kanal som dette, sier Juliana Sfeir, ansvarlig for SAT-7 Academy. Hun mener at det trengs en fornyelse av skoleverket i mange land, fordi standarden er for dårlig. Det er også et problem at mange ikke får skolegang i Midtøsten og Nord-Afrika, fordi foreldrene ikke har råd.
– Alle har fjernsyn
Dagen møter henne i SAT-7s nye studio, høyt oppe i en åsside i Beirut. Fra parkeringsplassen som ligger på kanten av et dypt juv, ser vi rett over på hovedveien til Damaskus. Hvor mange flyktninger som har kommet kjørende på denne veien, når krigen i Syria nå har gått inn i sitt åttende år, er det ingen som vet. På det meste har det vært over en og en halv million flyktninger i Libanon, et land som er på størrelse med Rogaland fylke og har fire millioner egne innbyggere.
Kontrasten er stor fra SAT-7s topp moderne studio til flyktningleirene. Men der er likevel en fellesnevner: Fjernsyn.
– Uansett hvor fattige folk er, så har de fjernsyn, sier direktør Terence Ascott. Det var denne oppdagelsen som gjorde at han satset på kristent satelittfjernsyn midt på 1990-tallet.
Starthjelp
Ascott understreker at SAT-7 Academy ikke er et fullverdig skoletilbud.
– Det er et tilbud til barn som har droppet ut av skolen, for å få dem i gang igjen. Slik blir det mulig å komme tilbake på skolebenken når krigen er over.
Han erkjenner at mange barn bor i krevende omgivelser, der det kan være vanskelig å konsentrere seg om å lære.
– Men mange av dem har likevel investert i TV og internett. Og sannheten er at hvis du kan gi dem program som er interessante og underholdende, vil mødrene sørge for at barna får det med seg. Om ikke annet så for å holde dem unna trøbbel i leirene.
– Det er fantastisk å se hvordan barn plukker opp tall og bokstaver og lærer å sette dem sammen, bare ved å se på disse TV-programmene, sier han.
Papir og blyant er det eneste barna trenger for å følge undervisningen. For de som er ekstra ivrige, og som har mulighet, finnes det også et online-tilbud der barna kan logge seg inn med en personlig profil og få tilgang til enda mer materiale.
Finansiering
SAT-7 begynte med skolefjernsyn i det små for fire år siden. Her sendte de programmer med undervisning på førskole- og førsteklassenivå. Da de lanserte kanalen SAT-7 Academy i oktober, var dette et langt skritt videre. Dette er TV-stasjonens femte kanal.
2018-budsjettet for SAT-7 Academy er på drøyt 2,5 millioner dollar. Dette utgjør 14 prosent av TV-stasjonens totale utgifter.
Kommunikasjonsdirektør Mette Swartz forteller at tanken om å drive skolefjernsyn for flyktninger møter stor velvilje når de henvender seg til mulige donorer. Likevel har det tatt tid å skaffe midler til å drive kanalen.
– Vi satser primært på bevilgninger fra regjeringer, EU og større fond. Vi har sendt søknader, men prosessen tar lang tid. Til nå har vi ikke lykkes med å skaffe penger fra noen regjeringer, sier Swartz.
Hun er likevel optimist.
– Dette er fremdeles en ny kanal, og det har tatt tid å forberede alle søknadene. Selv om vi ikke har klart å drive inn de nødvendige midlene i år, har vi stor tro på at det vil løse seg neste år.
Tilbakemeldinger
Undervisningskanalen retter seg både mot barn, foreldre og lærere. Selve skole-programmene heter Madrasati, eller My School på engelsk, og gir grunnleggende undervisning fra førskolenivå til 3. klasse.
– Vi har også innslag der vi fokuserer på bearbeiding av traumer, beskyttelse, helse og barns rettigheter, forteller Juliana Sfeir.
Studioene der programmene spilles inn er som en eksplosjon i glade farger. Juliana Sfeir fremstår like energisk som omgivelsene mens hun viser rundt. Tidligere har hun mestret den vanskelige kunsten å lage teologiske program for et bredt publikum.
Nå er hun ansvarlig for at barn i Midtøsten og Nord-Afrika lærer matematikk, engelsk, fransk og naturfag. Risikoen for at publikum zapper videre, er stor. Unge seere lar seg lett distrahere, både av vanskelige omgivelser og av action og underholdning på andre kanaler.
Sfeir er likevel optimist og forteller at tilbakemeldingene tyder på at de når frem til målgruppene – ja, de når lenger enn som så:
– Foreldre i land som Kuwait, Emiratene og Saudi-Arabia forteller at de oppfordrer barna til å se på Madrasata, fordi de lærer gode verdier.
Hun vet også at voksne som ikke fikk lære å lese og skrive som barn nå følger programmene for å prøve å ta igjen det tapte.
Foreldre og lærere
I tillegg til å rette seg mot barna, har SAT-7 også ambisjoner om at foreldre og lærere skal utrustes til å se barnas behov – og til å bli bedre omsorgspersoner og pedagoger.
I et av programmene gir en familierådgiver råd til foreldre med barn som sliter med traumer. I et annet program handler det om førstehjelp og kosthold. Et tredje handler om barneoppdragelse.
– Vi stiller spørsmålene, men gir ikke svarene. Gjennom intervju med spesialister i studio håper vi likevel å få foreldrene til å tenke.
Hvis det er krevende å være foreldre i dagens Midtøsten, er det ikke mye lettere å være lærer. Mange skoler er ødelagt av krig. De som fremdeles fungerer, er overfylte.
– Drømmen min er at alle lærere skal tenke at de har den beste jobben i verden, og at de skal innse hvilken stor forskjell de kan utgjøre i barns liv, sier Sfeir og oppsummerer:
– Målet er å gi undervisning for hjerne og hjerte, bygge karakter og hjelpe mennesker til å akseptere hverandre, leve sammen og løse konflikter med dialog.
– Visjonen vår er å inspirere til livslang læring. Vi vil gi neste generasjon verktøy, så de kan bygge bedre samfunn, sier hun.