Gir råd til ufrivillig barnløse: – Store etiske utfordringer

Nylig fortalte Dagen historien om pastorparet Heidi og David Haddeland som har blitt foreldre ved bruk av assistert befruktning (IVF).

Av om lag 55.000 barn som fødes årlig i Norge, er rundt 5 prosent blitt til etter assistert befruktning, ifølge Helsedirektoratet.

Livsvernorganisasjonen Menneskeverd rapporterer om stadig flere kristne som tar kontakt med spørsmål i forbindelse med ufrivillig barnløshet.

En av de som forsøker å svare på disse spørsmålene er den kristne legen og professoren ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo, Morten Magelssen.

– Kristne par lurer på hvordan de kan bruke assistert befruktning – slik at det passer med etiske overbevisninger og respekt for det tidlige menneskeliv, forteller Magelssen til Dagen.

Han mener ufrivillig barnløshet har blitt «et folkehelseproblem».

Forståelse for situasjonen

Magelssen, som også leder av faglig-etisk utvalg i Menneskeverd, har lest fortellingen om familien Haddeland. Han roser ekteparet for å være åpne om vanskelige og sårbare utfordringer.

– De åpner et rom for å snakke om viktige etiske spørsmål om noe livsnært og sårt som rammer stadig flere – enten direkte eller indirekte, sier trebarnsfaren.

Som kristen, lege og etiker har han jobbet lenge med problemstillingene tilknyttet assistert befruktning. Han har også skrevet boken «Livet og døden. Kristne perspektiver på bioetikk».

For kristne par som strever med å få barn og vurderer assistert befruktning, mener han det spesielt er fire etiske temaer som melder seg.

Fire temaer

I korte trekk dreier de fire etiske spørsmålene seg om følgende:

– Min opplevelse er at det kun er den katolske kirke som har et prinsipielt standpunkt mot prøverørsbehandling. Mens protestanter og frikirkelige stort sett er enige om at det er akseptabelt. For dem kan det viktigste etiske spørsmålet være knyttet til befruktede egg som blir «overtallige», innleder Magelssen.

Han forteller at på fertilitetsklinikker i Norge har personellet i utgangspunktet et ønske om å befrukte flest mulig egg for å øke sjansen for graviditet. 

Hvert forsøk anses ofte å ha rundt 30 prosent suksessrate og det er vanlig å befrukte alle eggene som hentes ut, som kan være 10-15.

Samtidig opplever han at klinikkene har forståelse for og legger til rette for par, som ut fra hensynet til befruktede eggs verdi, ikke ønsker å befrukte flere egg enn antall barn de ønsker.

– Mitt råd til kristne par som er opptatt av dette, er å legge frem sitt syn i samtale med fertilitetslegen. De kan være trygge på at de vil bli tatt på alvor og at de sammen får kommet frem til hva som er den beste løsningen for paret, sier legen.

– Mangler omsorg

Maria E. Fongen er familiepastoral rådgiver ved Kateketisk senter i Oslo katolske bispedømme og har jobbet med bioetiske spørsmål i en årrekke.

Hun forstår godt sorgen Haddeland-familien beskriver over ikke å kunne få barn på naturlig måte og den enorme gleden over å ha fått en sønn ved hjelp av IVF-teknologi.

– Samtidig ser jeg at det er store etiske utfordringer ved assistert befruktning som vi nettopp ut fra et kristent ståsted bør være veldig klar over, sier Fongen til Dagen.

– Det vanskeligste er nok innsikten om at embryoer som ikke benyttes blir destruert, brukt til forskningsformål eller fryses ned på ubestemt tid, fortsetter hun.

Fongen mener teknologien for assistert befruktning «mangler den omsorgen og uforbeholdne respekten vi skylder ethvert menneskeliv fra unnfangelsen av».

– Rent empirisk og biologisk blir et menneskeliv til i unnfangelsesøyeblikket. Dessverre er det flere forhold rundt assistert befruktning som ikke ivaretar embryoets status som person godt nok.

Viktig med innsikt

Av de mest sentrale etiske utfordringene, trekker Fongen frem følgende:

Hva skjer med embryoer som ikke blir brukt? 

Hvor problematisk er det med donerte kjønnsceller – der barn får en tredjepart til foreldre? 

Hva gjør man hvis embryoet viser seg å ha en arvelig sykdom?

– Som katolsk kristen er det vanskelig for meg å forstå at et samfunn kan forsvare og tillate en teknologi der menneskeliv fremstilles med den ene hånden og tas med den andre, uten at det problematiske menneskesynet i dette drøftes eller forklares tydelig nok for oss borgere, sier Fongen.

Samtidig mener hun det er vanskelig å komme med gode råd, siden temaet kan være svært sensitivt.

– Men det er viktig å sette seg grundig inn i alle de etiske sidene ved prosedyrene for assistert befruktning – for å lande på gode etiske valg. Det finnes både god litteratur og alternative metoder som ikke er så kjent i Norge, sier hun og peker på NaPro-teknologi (Natural Procreative Technology) som er særlig populær blant katolikker.

Destrueres eller donert til forskning

Magelssen deler Fongens oppfordring til kristne par om å sette seg inn i bioteknologien.

Spesielt viktig mener han det er å tenke gjennom etikken rundt hva som skjer med embryoene som potensielt blir «til overs».

Disse kan enten fryses ned, destrueres eller doneres til forskning.

– Hvis paret ønsker flere barn, er nedfrysing et alternativ. Men ut ifra et tradisjonelt kristent syn på embryoets verdi er det problematisk både å destruere og donere til forskning – som i praksis betyr at embryoene ikke vil få mulighet til å vokse, sier Magelssen.

– Vil det si at kristne par med dette synet ikke bør befrukte flere egg enn det antall barn de potensielt vil få?

– Ja, det vil ha den fordelen at det ikke lages «overtallige» befruktede egg som ender med å bli destruert. Derfor er det bra at det går an i dag å skreddersy en slik behandling.

– Hva tenker du om argumentet om at det frem til dagens bioteknologi har gått tapt mange embryoer på veien?

– Det er et relevant argument. Samtidig synes jeg det er etisk forsvarlig å ta i bruk den medisinske teknologien vi har i dag – uten å ha dårlig samvittighet for fortiden, sier Magelssen.

Donasjon-alternativ

Angående donasjon som alternativ er Magelssen mer nyansert i sine råd.

I USA har de en lovlig praksis med embryodonasjon, altså at ufrivillig barnløse kan «adoptere» et befruktet egg som er «til overs» og 100 prosent utenfor biologisk familie.

Christian Post skrev i 2022 om embryoadopsjonsprogrammet til et kristent adopsjonsbyrå som hadde ført til fødsler av 900 barn.

Ut ifra et tradisjonelt kristent syn på embryoets verdi er det problematisk både å destruere og donere til forskning

– Jeg vil si det er lettere å argumentere etisk for dette fremfor en egg- eller sæddonasjon. Det handler om at en overtar et liv som allerede eksisterer fremfor å skape et nytt. Embryodonasjon er ulovlig i Norge i dag, men i Bioteknologirådet har jeg stemt for at det bør bli tillatt, forteller Magelssen.

– Hva med tradisjonell adopsjon eller fosterbarn som alternativ?

– Jeg tenker det er både et element av selvoppofrelse og en edel handling å gi et godt hjem til et barn som har fått en vanskelig start i livet.

Respekt og forståelse

Trebarnsfaren understreker at assistert befruktning til syvende og sist er noe hver og en må gjøre seg opp sin egen mening om.

Legen tror alle som kjenner noen som strever med å få barn, gjør lurt i å være støttende og respektere valgene som tas.

– Det å bli foreldre eller ikke er et tema av eksistensiell betydning. Vi bør ha respekt for at kristne tar ulike valg i dette krevende landskapet, sier Morten Magelssen.

Katolske Maria Fongen stiller seg bak at ingen kristne har rett til å stille seg til doms over andre.

– Derimot bør vi kunne kreve av politikere og lovgivere som tillater bruk av teknologier som setter menneskelivets uforlignelige verdi stadig mer til side, at de må bruke mer tid på de etiske avveiningene og på konsekvensene deres lovforslag har for vårt menneskesyn, sier hun og legger til:

– Og så tror jeg sterkt på bønnens og forbønnens makt. Ingenting er umulig for Gud. En del barnløse har på uforklarlig vis blitt foreldre, takket være Guds underfulle hjelp.