Gir ut bok om pionér-misjon på kinesisk

– Det er underlig å gi ut en bok som jeg ikke kan lese selv, sier Høybråten til Dagen.

Fredag ble boken « Northern Lights at Peach Flower Hill - A Norwegian Family in Love with China» presentert på Fudan-universitetet i Shanghai. Høybråten har skrevet på engelsk og oversettelsen står profesjonelle folk på universitetet for. Det var kineserne selv som ville at han skulle fortelle om familiens kjærlighet til Kina og folket i Midtens Rike.

– Jeg har fortalt mange kinesere om den spesielle historien, og så fikk jeg en forespørsel fra universitetsforlaget i Fudan, om jeg ville gi ut en bok på kinesisk, sier forfatteren til Dagen.

Trekker linjer

Han har gjort en del undersøkelser omkring familiens historie i Kina og fått fram mer materiale på den måten.

– Noe av hovedgrepet i boka er å trekke linjer fra tre generasjoner tilbake til mitt eget engasjement som helseminister og leder av Vaksinealliansen Gavi. Jeg har hatt med meg noen av de samme ideene som var levende for min oldefar og hans engasjement i Kina.

Som et ledd i arbeidet med boka, oppdaget den tidigere helseministeren stadig nye sider av historien. En ganske oppsiktsvekkende historie dukket nemlig fram fra glemselen.

Visum til jøder

Yiyang var byen der Høybråtens oldefar bygget sykehus for 110 år siden. Da han kom dit igjen i 2015 i forbindelse med vaksinearbeidet, fortalte sykehusdirektøren at de skulle bygge en ny barneavdeling. Det skulle bli en israelsk/kinesisk vennskapsavdeling.

– Jeg lurte på hvorfor en forbindelse til Israel dukket opp her, midt inne i Kina. Det har sammenheng med en mann som het Feng Shan Ho. Han vokste opp i byen, ble diplomat for Kina og var blant annet ambassadør i Wien i mellomkrigsårene.

– Under Anschluss i årene 1938 - 40, var det mange jøder som forsøkte å komme seg vekk. De søkte visum for å reise til andre land, men de fleste ambassader nektet dem det. Men Feng Shan Ho utstedte visum en masse til jøder. Minst 5.000 jøder ble reddet fra Holocaust på grunn av en manns handlinger, forteller Høybråten.

Plutselig sa tolken han hadde med seg: – Ser du ikke hvordan alt dette henger sammen?

– Hva mener du, spurte Høybråten tilbake.

– Denne mannen vokste opp med din familie. Det var der han fikk med seg disse tankene, disse ideene.

Misjonsstasjonen

Historien til mannen som skulle bli historisk, er at han var født samme år som Dagfinn Høybråtens mormor, i 1901.

Faren døde da han var sju år gammel, og moren og de to barna fikk bo på misjonsstasjonen. Gutten gikk på misjonens skole og fikk en akademisk utdanning. I dag er han en av to kinesere som er hedret i Yad Vashem, som «Righteous Among The Nations».

– Og det er nettopp et uttrykk for de lange linjer, at en sår og en annen høster, sier han.

To pionerer

Under oversettelsen av boka kom det fram at den inneholdt navnet på en kineser som startet medisinerutdanningen i Shanghai.

– Det viste seg at han og min oldefar hadde startet Røde Kors i Kina og at de etablerte et improvisert sykehus sammen i Hunan under krigen i 1911. Det er en liten sak i boken, men en kjempestor sak i Shanghai.

– Det bor 1,38 milliarder mennesker i Kina. Hvor stort er opplaget og hvem har du skrevet for?

– Opplagstallet kjenner jeg ikke til, humrer forfatteren, som medgir at dreier seg om et potensielt stort marked:

– Jeg har skrevet for kinesere, og de elsker fortellinger. De har stor respekt for historien og forfedrene. Jeg har et godt billedmateriale, delvis fra Norsk misjonsarkiv. Oldefar var en ivrig fotograf. Boken er også rikt illustrert fra Gavi-perioden.

Norge-Kina-Norge

– I boka skriver du at din oldefar brakte vestlig medisin til Kina, mens du tok kinesisk medisin til Norge? Hvor ser vi sporene av det i dag?

– Det handler først og fremst om loven om alternativ medisin som erstattet kvakksalverloven og en forskningsinnsats om naturmedisin ved Universitetet i Tromsø. Vi ser også at det norske helsevesenet i større grad enn andre har integrert akupunktur som en del av sitt tilbud. Alternativ medisin kan og bør inkluderes mer i helsetjenesten når det kan dokumenteres effekter av det. Kineserne sier at det har virket i fem tusen år. Man blir jo ydmyk av å høre det, men moderne medisin krever forskningsbaserte resultater, svarer Høybråten.

– Du fikk på en måte følge opp arbeidet som din oldefar startet?

– Filosofen Søren Kierkegaard sier at «livet må leves forlengs, men forstås baklengs». Jeg startet ikke mitt politiske engasjement ut i fra at jeg skulle gjøre som oldefar. Men jeg ser at den arven jeg har fått gjennom min familie, tanken om at alle mennesker er søsken og like mye verdt, har preget alt mitt engasjement.

– Jeg har fått lov å hente inspirasjon fra ham til mitt eget arbeid, både som helseminister og styreleder i Gavi. Det har inspirert meg, og det er et fantastisk privilegium å fortelle denne historien på deres eget språk. Kineserne spør alltid om hvorfor den unge mannen kom til Kina, uten familien sin. Jeg får lov til å bære fram fortellingen og synes det er et stort privilegium, sier Dagfinn Høybråten.