GIRO: Det tradisjonelle brevet med giroblankett får gaver fra faste givere til å strømme inn, observerer Gisle Skeie i Stefanusalliansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Giroen gir fortsatt store gaveinntekter

Vipps og Facebook bidrar til å hanke inn stadig større pengebeløp til frivilligheten, men den som trodde giroblanketten var døden nær, må tenke om igjen.

Publisert Sist oppdatert

De nye og rent digitale kanalene spiser rett nok stadig større biter av det totale givermarkedet, men slike betalingsmåter har slett ikke gjort den gule papirgiroen overflødig. Mange organisasjoner ville ikke klart seg uten bidragene som kommer inn via giroer i organisasjonsblader og postsendte konvolutter.

Giro holder stand

Blant dem som har stort utbytte av giroutsendinger er Stefanusalliansen. I 2018 hadde organisasjonen et godt gaveår, ikke minst på grunn av denne tradisjonelle innsamlingsmetoden.

– Vi har lenge hatt en stor giverbase, og det tradisjonelle brevet med giro til våre faste givere er viktig. I bladet vårt, Magasinet Stefanus, er det alltid med en giro, og vi får god respons på dem, sier Gisle Skeie, kommunikasjons- og markedssjef i Stefanusalliansen.

– Giroen holder stand hos oss, mye mer enn vi spådde for 10-15 år siden. Det samme gjelder for mange andre ideelle organisasjoner. Avviklingen av papirgiroen har gått mye saktere enn man trodde, sier Skeie til Kristelig Pressekontor.

Gaverekord

Organisasjonens samlede inntekter i fjor var på 34,5 millioner kroner, medregnet penger fra Utenriksdepartementet knyttet til en treårig avtale de har inngått. Testamentariske gaver bidro også sterkt. På den posten kom det inn mer enn budsjettert. Gaveinntektene endte på rekordhøye 30,9 millioner, en oppgang på 2 millioner, eller 7,5 prosent, fra 2017. Når de testamentariske gavene holdes utenfor, var økningen i gaveinntekter på 2,5 prosent. Sammen gjorde disse faktorene 2018 til et godt inntektsår selv om alt ikke var rosenrødt:

– I fjor opplevde vi flere måneder med nedgang i gaveinntektene, uten at vi helt vet hvorfor. Takket være våre givere ble året berget av en god gavehøst. November og desember var særlig gode måneder, og det endte med at vi aldri har samlet inn mer penger enn i 2018, opplyser Skeie. Så langt i år ligger gaveinntektene noe over nivået for fjoråret, så 2019 kan med en god høst bli enda et rekordår.

Facebook

Stefanusalliansen prøver også «å knekke koden» når det gjelder innsamling via Facebook. I det store bildet bidrar Facebook foreløpig nokså lite, men kanalen har vist seg effektivt i visse tilfeller, og de har hatt betydelig suksess med spontane innsamlingsaksjoner for forfulgte i akutt nød. Oppfordringen «Fly denne familien i sikkerhet» ga 40-50.000 kroner på kort tid.

Samtidig får de få faste givere via Facebook og andre sosiale medier. Den trofaste givertjenesten stimuleres best gjennom den gode, gammeldagse giroen eller avtalegiro.

– På Facebook er det emosjonelle elementet viktig. Man må oppfatte behovet med en gang, og da kan innsamlingen gå ganske fort. En forfulgt pastorfamilie er en slik type sak. I slike tilfeller reagerer giverne der og da, på en konkret utfordring, sier Gisle Skeie.

Han trekker fram World Wildlife Fund som en organisasjon som har særlig stor suksess på denne kanalen.

– De er best i klassen, mener Skeie. Basert på informasjon fra Norges Innsamlingsråd har han merket seg at metoden gir stor vekst for mange fundraisere.

– Giroen er viktig

Innsamlingsrådet bekrefter Skeies inntrykk at digitale innsamlingsmetoder vinner terreng – men også at giroblanketten stadig er vital.

– Det vi kaller DM, altså brev i posten med en giroblankett, står fortsatt for en stor del av inntektene i de nesten 100 organisasjonene som er medlemmer hos oss, men også i andre organisasjoner, sier kommunikasjonsansvarlig Rikke Solberg i Norges Innsamlingsråd til KPK.

Hun viser til den såkalte Deloitte-rapporten for 2018 som baseres på undersøkelser av markedet for fundraising i Norge. Rapporten viser at 80 prosent av organisasjonene som har svart, benytter seg av DM.

Posten Bring har dessuten funnet ut at yngre mennesker liker å få brev:

– De synes det er fint at det kommer noe med deres navn på i postkassa, for det har de ikke vokst opp med, sier Rikke Solberg.

Hun ser samtidig at organisasjoner med en yngre givermasse lettere får inntekter via digitale betalingsløsninger enn organisasjoner med eldre givere. Stefanusalliansen hører med til den siste gruppen, og Solberg antyder at flere av kristne og humanitære organisasjoners givere kanskje foretrekker å få henvendelser på papir.

Flere abonnenter

Skeie sier også at det har ligget en forventning om at færre og færre skulle abonnere på bladet deres, Magasinet Stefanus. Slik har det da også gått alle de 15 årene han har jobbet i organisasjonen – helt til i fjor. Da gikk plutselig abonnementstallet opp.

– Vi hadde 19-20.000 abonnenter for ti år siden, mens vi nå har 16.000. Og vi økte med 2-300 i fjor, sier han og knytter også dette til giroens rolle i giverbildet. Alle bladene har nemlig en giro i plastomslaget, og den gir betydelig effekt på giversiden av budsjettet.

– Vi har fått en god redaktør i Johannes Morken. Han har en journalistisk labb på stoffet, og det hjelper på det meste, skryter Skeie som mener Morkens bidrag blant annet handler om å knytte stoffet i Magasinet Stefanus til organisasjonens prosjekter i tillegg til at bladet generelt handler om forfulgte troende og trosfrihet.

Skeie poengterer også at det er et samspill mellom det trykte og det digitale. En annonse på trykk i bladet eller i en avis, kan være nettopp det som gjør at noen griper til mobilen og vippser et beløp til kristne på flukt.

Powered by Labrador CMS