Gjennombrudd for evolusjonskritisk tenketank

– Det føles som et godt klapp på skulderen, sier professor i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Steinar Thorvaldsen.

Sammen med den svenske matematikeren Ola Hössler har han fått en artikkel på trykk i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Theoretical Biology. De to er tilknyttet tenketanken BioCosmos, som skapte overskrifter og høylytt debatt i fjor høst for å ville supplere Darwin i norsk skole.

Det vakte også oppsikt at de fikk et årlig budsjett på rundt én million kroner fra Kristiansand-reder Einar Rasmussen til å drive formidling.

Kritikk av Darwin

Artikkelen som er kommet på trykk er en vitenskapelig artikkel. Det betyr blant annet at den er fagfellevurdert, altså vurdert av andre vitenskapsmenn på det gjeldende feltet. Dette regnes som en streng og rigid prosess som sikrer at det som publiseres holder vitenskapelig nivå og er etterprøvbart.

I artikkelen hevdes det rett ut at tilfeldig utvikling eller evolusjon er en svært usannsynlig forklaring på de vanvittig komplekse systemene som opererer inne i menneskelige celler. At slik evolusjonskritikk havner på trykk er relativt sjelden.

Ny innsikt

Mens en darwinist vil hevde at systemene er bygget fra enkle strukturer, sier Thorvaldsen at dette er svært lite sannsynlig ut fra den kunnskapen vi nå har om cellene.

– Vi har fått ny innsikt i hvordan molekylære strukturer virker. Det vi har sett er maskiner og mekanismer som vil gjøre enhver ingeniør grønn av misunnelse, sier Thorvaldsen.

Som en bil

Han viser til de såkalte ATPene i cellen, som er bærere av energi i levende celler. ATP gir energi til molekylære motorer, som igjen driver muskelbevegelser i kroppen og transporten som foregår inne i cellene.

Nye bilder av disse systemene er som å se under panseret på en moderne bil, forteller forskeren.

– Du finner systemer og sylindre, koblinger og funksjonalitet som fungerer helt perfekt i samspill. Det finnes tusenvis av liknende molekylmotorer i de levende cellene, forklarer han.

Statistikk

ATP er et mye brukt eksempel innen Intelligent Design på at cellene er for avanserte til å ha oppstått ved tilfeldig utvikling.

Thorvaldsen og Hössjers bidrag handler om å bruke statistikk og matematikk for å synliggjøre hvor usannsynlig det er at disse mekanismene er utviklet tilfeldig. I stedet foreslår de et design, eller initialverdier som de kaller det.

– Tilfeldighetene er fullstendig slått av bordet av design og finjustering. Det handler om noen startbetingelser som må være på plass.

Finjustering

Egentlig peker forfatterne på at det finnes finjustering i cellene. Finjustering er et prinsipp som kan brukes på mange ulike deler av naturen, også på selve det fysiske universet.

Dersom visse fysiske konstanter hadde vært annerledes ville ikke universet kunne oppstå eller eksistere og fungere slik vi kjenner det. Thorvaldsen hevder at mange biologer vil nikke gjenkjennende til at det også finnes eksempler på slik finjustering i cellebiologien.

– Det er også et godt vitenskapelig kjennetegn at de samme prinsipper gjenfinnes innen ulike fagfelter.

– Men en artikkel om finjustering er ikke nødvendigvis en artikkel om intelligent design?

– Artikkelen handler også om design, og vi løfter frem Intelligent Design i diskusjonsdelen.

Løser problemer

Thorvaldsen forteller om god tilbakemelding fra norske kollegaer, fra ID-miljøet i USA og blant andre fra den kjente kristne matematikeren og religionsfilosofen John Lennox.

Han har ikke fått negative tilbakemeldinger og mener tiden for å kalle Intelligent Design for useriøst, er forbi.

– Men det er et stykke fra å peke på kompleksitet til å hevde at livets tilblivelse krever en designer?

– Det er kontroversielt å snakke om tilblivelse og design. Men vi møter oss selv i døren når vi studerer naturen. Vår måte å forstå ting på, det er som om vi møter en ingeniør der.

Ærefrykt

BioCosmos arbeider ikke bare med vitenskapelig formidling, de har også som mål å skape økt ærefrykt for naturen, blant annet gjennom å lage ressurser til skolens naturfag. Men disse ressursene handler ikke om en skaper, selv om de strekker seg til å peke mot at naturen virker designet.

– Hva er egentlig skaperens rolle, slik du ser for deg det?

– Det må være snakk om en superintelligens. For naturen er skrudd sammen på en måte som får enhver nobelprisvinner til å blekne i forhold, sier Thorvaldsen som ellers holder seg til vitenskapens rådende dateringer av universet, jorden, livet og mennesket.

Gjennombrudd

Kritikken mot Intelligent Design handler ofte om mangel på vitenskapelige artikler. Den situasjonen er i ferd med å endre seg så smått, og Thorvaldsens artikkel er et eksempel på det. En vanlig kritikk er at bevegelsens tilhengere ikke publiserer grunnleggende forskning, men fortolkning av andres funn.

Thorvaldsen presiserer at de både diskuterer og går i møte med andre teorier, i sin artikkel.

– Hva sier du til dem som mener at ID representerer pseudovitenskap?

– Å få en slik artikkel publisert i et høyt rangert tidsskrifter er et viktig gjennombrudd for oss. Flere gjør det samme. Tiden der ID kunne omtales på den måten er for lengst slutt, og det bør våre konkurrenter også oppdage. Designforskningen er fortsatt i mindretall, men det skjer en god del, også i Norden. Nå har vi brukt vitenskapelige metoder fra statistikken til å avdekke design og finstemthet. Vi jobber innenfor forskerstillinger ved våre universiteter. Vi har gjort det vi som forskere skal bidra med.

– Setter likhetstegn mellom finjustering og intelligent design

Stiftelse med milliardær på laget skal spre informasjon om intelligent design