Glad med glade?
Gleder vi oss over at det går bra for våre brødre og søstre, selv om vi ikke er i samme menighet?
I skrivende stund leder Brann eliteserien i fotball. Det er stas for alle fotballinteresserte bergensere og andre Brann-tilhengere. Ja, jeg vil tro for en del andre bergensere også.
Det er noe med opphav og lokal patriotisme som gjør selv en bergenser som ikke er så opptatt av fotball, gleder seg når den lokale klubben gjør det bra. Slik er det nok rundt hele landet. Både med hensyn til idrettsfolk og andre lokale helter.
Annonse
Hvordan er det i kristen sammenheng. Gleder vi oss over at det går bra for våre brødre og søstre, selv om vi ikke er i samme menighet? Eller oppfører vi oss som når jødene gjorde da Paulus og Barnabas kom til Antiokia og frammøtet den andre sabbaten ble så formidabelt at jødene reagerte med misunnelse og seinere forfølgelse.
Slik står det i Apg. 13:44–46: «På den neste sabbat samlet da nesten hele byen seg for å høre Herrens ord. Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av nidkjærhet, og motsa det som ble sagt av Paulus, ja, de sa imot og spottet.»
Og i vers 50: «… jødene fikk hisset opp de fornemme kvinner som holdt seg til jødenes tro, og de fremste menn i byen, og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine områder.»
Alt på grunn av at de ikke taklet at så mange ville høre på Paulus og Barnabas.
