Gode, men krevende år i sjefsstolen

«Det har vært fint, det har vært slit, men æ har gått heilt hit.»

Anne Birgitta Langmoen Kvelland tyr til et sitat av sangeren Halfdan Sivertsen når hun skal beskrive hvordan hun har det akkurat nå.

I april er det seks år siden hun ble ansatt som første kvinnelige toppleder misjonsorganisasjonen. Til årsskiftet takker hun av, litt over et år før åremålet løper ut.

Endringer

Da Kvelland ble spurt om å bli ny generalsekretær i 2014, var det fordi det skulle gjennomføres endringer i organisasjonen. En viktig oppgave var å jobbe med samhandling og kommunikasjon.

– I en misjonsorganisasjon må man alltid være litt fremoverlent og endre seg, slik at man er tilpasset dagen i dag og det som kommer foran, sier hun.

Selv er hun en type som liker endringer og kan kjede seg hvis det blir for lite av det.

– Men jeg har ikke begynt å kjede meg ennå, legger hun til.

Kvelland trekker fram at organisasjonen spriket mye da hun tiltrådte som leder.

– Det er bra med mangfold, men når vi skal være én organisasjon må det være nok enighet om retning, sier hun.

– Aldri blitt en organisasjon

Hans Aage Gravaas, daglig leder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), gir Kvelland rett i den analysen, når han blir spurt om å kommentere generalsekretærens avgang.

– Normisjon har egentlig aldri tatt tak i det som er grunnlagsproblemet for organisasjonen, slik jeg ser det.

Da Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet fusjonerte i 2001, var de to organisasjoner med helt ulik visjon og profil, ifølge Gravaas.

– De har egentlig aldri blitt en organisasjon, men to misjoner, to strukturer og to profiler som har levd ved siden av hverandre, sier han.

Gravaas tror at også den nye lederen vil måtte arbeide med å samle troppene og å vise kurs inn i en ny tid.

– Han har et viktig poeng, sier Kvelland når hun blir bedt å kommentere det NORME-lederen sier.

– Vi har imidlertid arbeidet mye med dette, og jeg synes vi er på god vei. Samholdet i organisasjonen blir stadig sterkere. Slagordet «Sammen er vi Normisjon» har blitt viktig de siste tre årene, sier hun.

– Pågangsmotet er det siste som forsvinner

Kvelland beskriver årene i sjefsstolen som gode, men også krevende. I 2015 ble det nedbemanning, som følge av dårlig økonomi. Tre år senere innledet hun en stor snuoperasjon som førte til ytterligere nedskjæringer og ned- bemanning.

– Det har vært skikkelig tunge tak, sier hun.

Da nyheten om avgangen ble kjent onsdag, sa Kvelland til Dagen at «det har vært noen stupbratte bakker å gå».

– Hvor sliten er du egentlig?

– Jeg er ikke så vanvittig sliten, men jeg er dårlig til å kjenne etter. Det jeg merket først er vel at jeg har gitt det jeg hadde av pågangsmot og krefter. Jeg pleier å si at pågangsmotet er det siste som forsvinner hos meg. Selv har jeg slitt med det i det siste. Nå trengs det en ny person med en ny dose pågangsmot, tror hun.

Beslutningen tok hun den siste torsdagen i januar. Da hadde hun og ektemannen snakket om det en tid.

Inn til Jesus, ut til mennesker

Hun var den første kvinnelige topplederen i en misjonsorganisasjon som hun selv beskriver som konservativ.

Hun nøler ikke med å anbefale kvinner å overta sjefstolen.

– Jeg fikk mulighet til å finne min egen vei og å forme stillingen slik jeg ønsket selv. Det som har vært viktig for meg er at vi sammen har blikket på Jesus og lar oss lede av han, sier Kvelland og løfter frem det som har blitt et viktig motto for henne: «Inn til Jesus og ut til mennesker».

– For min egen del har det vært livsnødvendig å ha tid til bønn, sier hun.

– Håper du på en ny, kvinnelig toppsjef?

– Jeg håper at Normisjon får den som er best egnet. Så håper jeg også at vi skal bli enda bedre på å få fram kvinner som ledere mange steder i organisasjonen. Der har vi mye å gå på.

– Oppfattet som mas

Hun viser til sin forgjenger, Rolf Kjøde, og mener at han var minst like flink til å få fram kvinnelige ledere.

– Min erfaring er at hvis jeg prøver på det samme, så kan det oppleves som utidig mas.

– Du sa til Vårt Land i 2014 at du ikke ville bli ordinert til prest den gangen. Kan det være aktuelt nå?

– Det kan det absolutt hvis det er en prestestilling jeg vil gå inn i. Men jeg vet ennå ikke hva jeg skal gjøre etter at jeg er ferdig. Håpet er at jeg kan fortsette å forkynne og undervise.

– Kjønn spiller ingen rolle

Magne Lerø, som eier ukeavisen Ledelse, synes at Kvelland ga en god begrunnelse for hvorfor hun ikke ønsker å fortsette.

– Å være leder er et overskuddsforetak. Hvis hun ikke opplever at hun har nok å gi, er det riktig å gi seg.

– Hvilke egenskaper bør en ny generalsekretær i Normisjon ha?

– Jeg tror ikke kjønn spiller noen rolle. Man bør velge den som har de beste egenskapene. Selv tenker jeg at en misjonsorganisasjon er helt avhengig av å ha ledere som kan skape begeistring og som har visjoner for arbeidet. En som kan motivere og forkynne. Man kunne kanskje tenkt at man trenger folk som er gode på økonomi og forvaltning, men det er viktig at lederen har fokus utad, får oppslutning og sprer begeistring.

Ikke i gang

Styreleder i Normisjon, Hallgeir Solberg, opplyser til Dagen at de ikke har startet prosessen med å finne ny generalsekretær ennå. Saken skal opp på landsstyret i april.

– I Det Norske Misjonsselskap ble landsstyreleder toppsjef i organisasjonen. Er dette en jobb du kunne tenke deg selv?

– Den løsningen er nok ikke aktuell. Det er det eneste jeg vil utelukke, sier han.

Han understreker at de helst skulle sett at Kvelland fortsatte som generalsekretær, men at de må ta til etterretning at situasjonen er slik den er.

Normisjons neste generalsekretær

Går av som generalsekretær