GODHET: Mennesker har til alle tider elsket eventyr og fantastiske fortellinger der godheten seirer og heltene lever lykkelig til slutt. Slike fortellinger gir ofte en peker til Bibelens virkelighetsbeskrivelse. Bare godhetens «superkraft» i form av tilgivelse kan berge menneskene fra syndefallets konsekvenser og la dem leve lykkelig i all evighet, skriver Anethe Vidjelund Birkeli. På bildet ser vi skuespiller Cate Blanchett, som spiller Askepotts onde stemor.
Frederic J. Brown
Godhet som superkraft
Adam fikk sin Eva, men de levde ikke lykkelig alle sine dager.
«I vår knallharde verden hvor økonomi er alt, ser det ut til at hvis du stopper opp et øyeblikk for å vise empati og godhet mot noen, så vil folk valse over deg til gjengjeld. Det faktum at [Askepotts] godhet og vennlighet vinner til slutt, at godhet virkelig er en superkraft, er et vidunderlig budskap inn i vår tid.» Dette sier Cate Blanchett til Reuters (04.03.15). Hun spiller den onde stemoren i Disneys nye filmatisering av «Eventyret om Askepott», med premiere i Norge 13. mars.
«Godhet» er altså et viktig tema i filmen. Godhet som strategi i møte med motgang, godhet som en overlevert arv fra foreldre og en måte å ære dem på, og godhet som den egenskapen en prins vil falle for, men selvsagt i kombinasjon med skjønnhet og et skarpt hode.
Interessant nok synes ikke noen kritikere å oppleve Blanchetts kyniske og kalde stemor-karakter som for ensidig slem eller ond, mens flere har pekt på at Askepott (Lily James) er alt for snill og søtladen. Tim Robey i britiske The Telegraph (13.03.15), mener for eksempel at Askepott formelig «drypper av menneskelig godhet», nesten uten gnist eller opprørstrang. Han savner mer av de livlige og freidige personlighetene vi så hos prinsessene i «Frost».
