Godt nytt fra kristne høgskoler

Det er svært gledelig at studenter strømmer til de kristne høgskolene, men bekymringsfullt at færre vil studere kristendom.
Dagen kunne fredag melde at Ansgar Teologiske Høgskole og Mediehøgskolen Gimlekollen er i landstoppen når det gjelder prosentvis økning i antall søkere. Også flere andre kristne høgskoler, som NLA Høgskolen, Fjellhaug Internasjonale Høgskole og Haraldsplass diakonale høgskole, har flere søkere enn i fjor.

De gode tallene er resultatet av stor innsats fra skolenes ledelse og ansatte. De har lyktes med å skape relevante studietilbud som holder høy kvalitet.
Søkertallene er også en honnør til skolenes visjonære grunnleggerne. Flertallet av dagens kristne høgskoler har en lang historie. De ble grunnlagt i en annen tid av mennesker med tro på at ungdom utdannet ved kristne skoler, ville påvirke samfunnet i positiv retning. Grunnleggerne hadde ikke bare store vyer, de hadde også mot og vilje til å satse. Slik er de forbilder for vår generasjon kristne til å satse og gi av vår overflod, for å skape verdier for dem som kommer etter oss.

For ledelsen ved de kristne høgskolene er det et stort ansvar å forvalte grunnleggernes visjoner. Dette er spesielt en utfordring når en må tilpasse seg høyskolesystemets stadig sterkere krav til livssynsnøytralitet. Målet må likevel være å formidle kristen tro og etikk på en slik måte at en motiverer studentene til å gå ut i arbeidslivet og utgjøre en forskjell.

Tallene fra samordna opptak avslører også bekymringsfulle utviklingstrekk. Misjonshøgskolen i Stavanger har en betydelig nedgang i antall søkere som har skolen som førstevalg, mens Menighetsfakultetet i Oslo opplever en noe mindre nedgang. Interessen for å utdanne seg til prest er synkende. Selv om NLA samlet sett har studentøkning, har flere av kristendoms- og religionsfagene bare to-tre søkere. Det viser seg forøvrig at religionsstudier trekker færre søkere enn før over hele landet.

Studentflukten kan forklares med at kristendomsfaget ikke lenger er obligatorisk i lærerutdanningen. Nedgangen kan også forklares med økt sekularisering i samfunnet. I så fall kan det blir en selvforsterkende utvikling der sekulariseringsspiralen får en ny omdreining: Jo færre med god utdanning i kristendom og teologi, jo færre dyktige prester, kateketer, menighetsarbeidere og andre forkynnere til å formidle troen. Dette er noe menighetene bør ta inn over seg. Kanskje snakkes det for lite om kall? De unge må lære viktigheten av å studere nettopp disse fagene. De bør også få høre at det ikke er likegyldig hvor de studerer, når det er snakk om kristendomskunnskap og teologi.

Det er heller ikke godt nytt at religionsfag generelt har færre søkere. Innsikt i ulike religioner og kulturer er viktigere enn noen gang. Dette ble senest aktualisert i Dagen fredag, der Anne Sender, tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, etterlyste et høyere kunnskapsnivå i Midtøsten-debatten.

Et lyspunkt er det likevel at selv om søkningen til religionsstudiene går kraftig ned på landsbasis, trekker en del av de kristne høgskolene flere studenter enn gjennomsnittet i disse fagene.