Gospelprinsen
Samuel Ljungblahd (38) synger for kongehus og bedehus.
Når ordet «gospel» nevnes i Sverige, er det ett navn på alles lepper: Samuel Ljungblahd. I juni sang han den kjente gospelsangen «Joyful, joyful» da prins Carl Philip og prinsesse Sofia gikk ned kirkegulvet etter at de hadde gitt hverandre sitt ja. Nå får han innbydelse til tv-opptredener og konserter overalt.
Dagen møter Ljungblahd i et telt utenfor Randaberg Arena like før han skal synge for 1500 ungdommer under årets UL. De knappe 15 minuttene vi har fått til intervju er ikke mye, men Ljungblahd selv roer det hele ned.
Annonse
LES: Tegnspråktolken danset seg gjennom "Joyfull, Joyfull"
– Ingen stress. Ingen stress, sier han og lener seg godt tilbake i den brune sofaen.
Ljungblahd har hatt to ukers ferie og føler seg i god form. Han har kommet til hektene igjen etter artistens kanskje største høydepunkt i karrieren til nå.
Kongelig høydepunkt
– Det er ikke lenge siden du sang utgangsmarsjen i vielsen til prins Carl Philip og prinsesse Sofia. Hvordan opplevde du det?
– Carl Philip og Sofia lovet hverandre evig troskap, og jeg fikk synge en lovsang til den Gud som jeg tror på. Det var veldig, veldig nydelig. Det var en virkelig god følelse, sier Ljungblahd.
Vielsen ble overført til en rekke land, og den svenske gospelartisten fikk vite at nesten 20 millioner seere kom til å høre ham synge «Joyful, joyful».
– Var du ikke nervøs?
Annonse
– Da de kongelige kom inn, kjente jeg at det boblet på innsiden. Jeg så kronprins Haakon og Mette Marit komme, og de andre kongefamiliene kom en etter en, forteller Ljungblahd.
LES: Bryllupssanger gjorde gospel-Beethoven
Vanlig familie
Men så fikk gospelartisten et nytt blikk på det hele.
– Jeg sitter rett overfor prinsesse Madeleine. Kirken er full, og det er varmt der inne. Jeg ser at Madeleine er høygravid og at hun forsøker å holde ut. Selv har jeg tre barn og vet hvordan det kan være. Jeg ser mannen hennes, Christopher. De har en liten datter som heter Leonore. Og hun synes tydeligvis at det er helt meningsløst å sitte der, det er jo kjempekjedelig. Så pappaen må vise henne bildene i taket. Så ser jeg prinsesse Victoria. Hun gråter når Carl Philip kommer inn. Og plutselig blir det så tydelig for meg at dette er en familie. De er vanlige mennesker som du og jeg bare i en veldig fin innpakning. Jeg skjønte at det ikke bare var et stort prinsebryllup, men en familiebegivenhet.
– Vielsen er over og du skal synge. Hvordan føler du deg da?
– Veldig avslappet. Prestene hadde hatt en veldig fin tale og jeg bare nøt det. Det var mye varme og kjærlighet, sier Ljungblahd.
– Revolusjonerende
Annonse
Da 38-åringen skal synge i sin venns bryllup uken etter, er det uten tv-kameraer og forventningspress fra millioner av mennesker.
– Da var jeg nervøs, da. Da tenkte jeg «dette må ikke gå galt», sier Ljungblahd og ler.
– Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter den kongelige vielsen?
– Bare positive. Det fins sikkert folk som ikke likte det, men jeg har ikke hørt noe om det. Interessant nok ble utgangsmarsjen den store greien i Sverige etter vielsen. Folk brukte ord som «revolusjonerende». Jeg gjorde bare det jeg alltid har gjort. Forskjellen nå var at jeg ble løftet inn i en annen kontekst, og da ble det helt bananas. For meg var det utrolig gøy å oppleve at det fikk så mye oppmerksomhet når jeg bare gjør det som er meg, og det jeg står for.
Takknemlig konge
– Merket folk at du mente det du sang?
– Den kristne fanskaren er utrolig stolte. De sier: Han er vår!
– Samtidig har jeg vært med på tv-program i Sverige lenge. Så dette befester bare mer at jeg er den svenske gospelsangeren. Egentlig er jeg vel den eneste i Skandinavia som gjør det jeg gjør. Når folk ser et bilde av meg i dag, så ser de gospel. Det er helt greit for meg, sier Ljungblahd og løfter på skuldrene.
Annonse
Etter vielsen fikk Ljungblahd tilbakemeldinger fra både prinseparet og den øvrige kongefamilien
– De var veldig glade og takknemlige. Men vi hadde ikke så mye tid sammen. De hadde fullt program. Vi møttes på generalprøven, de var veldig glade, og siden hadde de litt viktig ting å gjøre som å vinke til folket og sånt.
Føler meg hjemme
– Nå virker det som om du synger om Gud overalt. Hvordan er det å dele troen sin med så mange ulike mennesker?
– For meg har dette vært en lang reise. Jeg hadde min første konsert for 15 år siden og opplever nå at jeg er trygg på det jeg gjør. Grunnen til at jeg synger gospel er ikke fordi jeg bare synes at det er herlig musikk med et kult uttrykk. Jeg kjenner meg hjemme i gospel. For meg er det lovprisning og tilbedelse. Dessuten inneholder gospel alt i livet; ånd, sjel, kropp, glede, sorg og smerte. Alt henger sammen.
Ny Carola?
I løpet av de neste ukene skal Ljungblahd opptre både på SVT og TV4 i Sverige. Han seiler opp som en ny Carola med tydelig kristen profil blandet med kjendisstatus. 38-åringen er klar over hvor han står, og han er ikke redd for å være tydelig med troen sin.
– På konsertene mine sier jeg gjerne til publikum: Det er sikkert mange her som tror på det samme som jeg, og da kan musikken være en anledning til å fordype sin gudsrelasjon. Men så er det også noen som har kjøpt billett fordi de synes jeg er fantastisk, og det er ok. Da får det være noe for alle. La oss ikke gjøre det vanskeligere enn det.
Annonse
Personlig
38-åringen tror nøkkelen ligger i å være seg selv. Og det er ikke så vanskelig når det gjelder gospel og lovsang.
– Det er personlig for meg, sier Ljungblahd.
– På min siste plate er det en del av teksten der man bare synger «Oh». Noen ganger er det slik. Det er ikke alltid ordene som er det viktige. Jeg får sette en tone til noe som uttrykker alt jeg føler akkurat nå. Lovsang og tilbedelse ligger meg så nært. Det handler om å la hele mitt vesen og hele min sjel får gi uttrykk for det.
– Tror du det skjer noe med mennesker når de får høre gospel?
– Jeg tror det skjer noe. Jeg håper i hvert fall det. Den eneste bønnen jeg ber foran hver konsert er: Gode, Gud. Gjør det igjen. Jeg er jo bare en vokalist, et enkelt menneske. Jeg gjør det jeg kan så godt jeg kan, så får Gud gjøre det til gull. Han må ta det lille jeg har og gjøre det bra. Jeg kan ikke endre på noe i menneskers liv. Jeg har nok med meg selv. Men jeg har opplevd over tid at det er noe i gospel som berører mennesker. Det kan være varmt, forløsende eller noe man ikke kan sette ord på. Kanskje man bare kan si: Å, det er så herlig. Da tror jeg at det blir sånn fordi Gud er med.
Vanilje-soul
– Du sang med en av verdens største gospelartister, Kirk Franklin, i 2009. Han kalte deg «Vanilla soul». Hva synes du om tittelen?
Annonse
Ljungblahd ler høyt før han sier:
– Det var faktisk utrolig kult. Folk synes det er morsomt, og det er det.
Så bøyer Ljungblahd seg frem og hvisker:
– Jeg kan akseptere det. Jeg kan akseptere det.
– Hvorfor liker du benevnelsen?
– Nei, men det er jo bare humor. Jeg har holdt så mye på med gospel og soul, og så får jeg synge for Kirk Franklin, og da...
Ljungblahd avbryter seg selv for å forklare:
– Når jeg er i USA og synger, blir reaksjonene litt sånn: De ser en hvit mann som kommer inn på scenen, og de tenker sikkert sitt. Så åpner jeg munnen og de utbryter: Man, what have you been through? You got to have some testimony, boy! Det er morsomt.
Annonse
– Hva sier du da, når de ber om vitnesbyrdet ditt?
– Hva skal jeg si? Jeg kommer jo ikke akkurat fra gata. Jeg kommer fra et av verdens rikeste land. Så har vi våre egne kamper. Men jeg liker med gospel. Det handler ikke om hvor flink man er til å synge, men om hva man synger om.
Happy
15 minutter er unna og gospelprinsen skal inn i det store teltet og lage fest.
– Hvordan blir det i kveld?
– I kveld blir det varmt, svett og happy.
