Grasrota i Den norske kirke sier nei til foreslått omorganisering

1300 instanser har svart på høring om ny kirkelig organisering.

– Både menighetsråd, fellesråd og bispedømmeråd understreker betydningen av nærhet til kommunene. Det er en av hovedgrunnene til at de ikke vil opprette prostifellesråd, sier direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen i en pressemelding fra Den norske kirke.

– Kirkedemokratiet har talt

Det såkalte Müller-Nilssen-utvalget utredet en organisering på prostinivå. Dette var deres oppdrag. Et av hovedmålene med reformarbeidet har vært å samle alle kirkelig ansatte hos én arbeidsgiver.

Høringen la i utgangspunktet opp til at blant andre menigheter og kommuner skulle uttale seg om ulike løsninger innenfor modellen med prostifellesråd. I stedet har høringsrunden vist at det er sterk motstand mot modellen som sådan.

– Kirkedemokratiet har talt. Prostifellesråd er ikke aktuelt. En ny kirkelig organisering må ta utgangspunkt i dagens nivåer i kirken: lokalt, regionalt og nasjonalt, konkluderer Vad Nilsen.

Ber kirken skrote prestisjetungt forslag til ny styringsmodell

Modellen med «prostifellesråd» ville ført til at Den norske kirke fikk et nytt forvaltningsnivå på interkommunalt plan.

Forslaget har vært omstridt. Mange frykter at en slikt modell vil gjøre kirken mer byråkratisk og at makten blir flyttet fra grasrota og oppover i systemet.

En sterk innvending har vært at det nære forholdet mellom kommune og lokalkirke ville bli svekket.

På den andre siden har kritikere fryktet at bisperollen svekkes. I forslaget fra utvalget skal bispekontorene bli kompetansesentre og biskopen fratas arbeidsgiveransvar.

I dag er biskopen arbeidsgiver for prestene, mens de andre ansatte i kirkens staber er ansatte i kirkelig fellesråd. Disse består av menighetene innenfor dagens kommunegrenser.

Kaller det «blank løgn» at bisperollen styrkes

Ønsker én arbeidsgiver.

Dette er ifølge Kirkerådet hovedkonklusjonen i høringsrunden:

Et massivt flertall i høringen uttrykker behovet for en ny kirkelig organisering, slik at lokalt ansatte har samme arbeidsgiver. I dag har Den norske kirke to arbeidsgiverlinjer.

Mange av høringsinstansene beskriver et ønske om en mer sammenhengende kirke – fra det lokale menighetslivet til Kirkemøtet nasjonalt.

Flere høringsinstanser har ikke gått inn på forslaget, men nøyd seg med å kritisere modellen i tydelige ordelag.

Et eksempel på dette er Sveio sokneråd i Bjørgvin, som har svart «Ingen kommentar» og «vet ikke» på de 14 spørsmålene de er bedt om å svare på. Til slutt skriver de i rubrikken «Andre innspill eller synspunkter»:

«Sveio sokneråd synest at prostifellesrådsmodellen er ei dårleg løysing og virkar byråkratisk. Prostifellesrådet vil fort bli «sentrum» i organiseringa, og det er ikkje ønskeleg. Det vil fjerne leiing av sokn og stab frå det lokale. Vi er redd for at kommunen blir mindre engasjert/villig til å bidra viss «alt» skal gå via prostinivået. Me ynskjer ei kyrkje som er nær folket - organisering bør gjenspeile det. Lokalt eigarskap/ engasjement/ styring gir også større sjanse for finansiering frå kommunen.»

Skal etter planen vedtas i år

Høringssvarene fra over 1200 kirkelige instanser og over hundre offentlige instanser utgjør flere tusen sider. Arbeidet med å lage en oppsummering pågår for fullt, heter det i pressemeldingen Kirkerådet sendte ut tirsdag morgen.

Høringsvarene er samlet her.

I februar vil de valgte medlemmene i Kirkerådet få en foreløpig oppsummering. Etter planen skal Kirkemøtet vedta ny organisering i inneværende år.