Gravaas om kronikken: – Oppleves svært gjenkjennelig

Torsdag publiserte Dagen en kronikk med tittelen «lederskap i NLM» hvor generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, får krass kritikk.

Kronikken handler om NLMs arbeid i Etiopia på 2000-tallet og generalsekretær Øyvind Åslands behandling av misjonærer og de lokale kirkene i området. På det tidspunktet var han regionleder for Øst-Afrika.

– Fortegner bildet av realitetene

Generalsekretæren avviser kritikken og mente skribentene gjorde altfor mye ut av «enkeltstående formuleringer».

– Jeg opplever at de fortegner bildet av realitetene, men jeg innrømmer også at jeg har måttet håndtere krevende saker som generalsekretær og iblant har jeg i ettertid tenkt at jeg kunne gjort noe annerledes.

Les resten av det Åsland svarer her:

Åsland om kronikken: – Jeg opplever at de fortegner bildet av realitetene

– Tungt

Hans Aage Gravaas har fått kronikken oversendt.

Han understreker at han utelukkende uttaler seg som tidligere NLM-ansatt og ikke som leder av NORME (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering).

– Jeg har lang fartstid i ledende stillinger i NLM og har god kjennskap til flere av saksforholdene som omtales i kronikken, sier han til Dagen.

Han legger til at kronikken er omfattende og omtaler en rekke personalsaker.

– De kan jeg ikke si noe om. Da setter jeg dem som skal komme med motsvar i en vanskelig situasjon. Men generelt kan jeg si at det er svært tungt å kjenne til de mange medarbeiderne som opplever seg overkjørt og urettferdig behandlet av ledelsen i NLM.

– Svært gjenkjennelig

Gravaas har selv vært Etiopia-misjonær og er også tidligere rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Han sluttet i Misjonssambandet for åtte år siden og sier han derfor ikke har kjennskap til alt.

– Det tror jeg ikke noen har, det er så mye som har skjedd i organisasjonen. Men min opplevelse er at mye av det som beskrives av medarbeidere i kronikken dessverre oppleves svært gjenkjennelig for meg. Det skrives om ting som mange av mine misjonærkontakter opplevde på kroppen den gangen og som mange opplever fremdeles.

– Hva var det de kjente på kroppen?

– En opplever en egenrådig og topptung ledelse hvor noen ytterst få trekker i trådene. Det er det som også kommer til uttrykk i kronikken; en manglende evne til å lytte til medarbeidere og invitere til dialog. Noen blir såret og bitre, men det kan også ha som konsekvens at arbeidet blir kunnskapsløst, historieløst og uten kontinuitet og at dyktige, engasjerte og verdifulle medarbeidere blir borte.

– Hatt sin pris

Graavas viser til et afrikansk ordtak for å understreke sitt poeng: «Fortest alene, men lengst sammen». Han forklarer at han også lett kunne ha navngitt over tjue personer som sitter igjen med opplevelser gjengitt i kronikken.

– Jeg har navnene i hodet. Alt jeg nå har beskrevet har fått helsemessige konsekvenser for noen medarbeidere. Dette har virkelig hatt sin pris. Jeg synes det er vanskelig å snakke om akkurat det.

– Det som omtales i kronikken skjedde for mange år siden. Hvorfor kommer det opp nå som relevant for uroen i NLM det siste året?

– Jeg tror det handler om at noen enkeltpersoner har våget å gi uttrykk for den type kritikk. Først Endre Stene, så var det flere etter hvert med en gang det var hull på ballongen. NLM er en organisasjon med en veldig sterk lojalitetskultur, og det er ikke mange som vil ta opp slike ting i offentligheten, sier Gravaas.

Vann i elveløp

Han mener uroen det siste året er et uttrykk for at folk ikke føler seg hørt når de tar opp sin sak internt.

– Hvis man ikke får gehør gjennom ordinære prosesser, varsler man. Kontrollkomiteen og et utvalg tar det opp, men sier etterpå at det meste er i orden. Når det blir for mye vann i et vanlig elveløp, da renner det over, sier han.

Skuffede personer

– Ledelsen i NLM har sagt gang på gang at de lytter. Kontrollkomiteen har kommet med sin rapport og nå nylig varslingsutvalget. Er det noen få personer som roper høyest her?

– Det er alltid en tilbakemelding som vil komme. I en misjonsorganisasjon vil det alltid være skuffede personer, det var det også i min tid. Men prosessene fram mot vedtak var kanskje mer åpne tidligere, og man hadde større grad av innsyn. En kunne komme med innsigelser underveis selv om en ble skuffet og ikke fikk sin vilje, sier Graavas og legger til:

– Nå føler folk seg satt på sidelinjen. Hvis de ikke faller inn under den stramt definerte strategien av ledelsen føler folk at det ikke er plass til dem og deres tanker i det hele tatt. Jobben de hadde fases ut eller blir borte. Kronikken viser også til en dramatisk omskrivning av misjonshistorien, som heller ikke kan stå ukommentert.

Krav på å vite

– Hva synes du om at denne kronikken og innholdet fra et varsel nå offentliggjøres?

– Jeg mener i utgangspunktet at kritikk mot ledelsen i en organisasjon bør håndteres internt. Men jeg tror også at det som måtte finnes av urettferdig behandling av enkeltmennesker, ikke må legges lokk på, men må komme fram i lyset. Vi har med landets største demokratiske organisasjon å gjøre og informasjon siver ut uansett. Jeg opplever dette er noe misjonsfolket har krav på å vite mest mulig om.

Ifølge Gravaas handler ikke bare det som kommer fram i kronikken om norske medarbeideres opplevelser.

– Jeg har gjennom egen misjonærtid, som tidligere misjonssekretær, med doktorgrad på Etiopia og med andre oppgaver i landet, god kjennskap til Mekane Yesus-kirken. Enkelte tidligere og nåværende kirkeledere er også mine personlige venner. Jeg vet godt hvordan de har opplevd den tilspissede situasjonen mellom kirke og misjon. De har vært oppbrakte og triste.

NLMs omdømme

– Hva tenker du om veien videre?

– Det er uheldig for NLMs omdømme, samhold og slagkraft når offentlig støy og interne stridigheter får lov til å pågå over såpass lang tid. Men denne situasjonen kan absolutt snus om de rette grep tas. Jeg er ikke ute etter «å ta» noen. Mitt største ønske er at NLM kan komme ut av dette som revitalisert, styrket aktør i norsk og internasjonal misjon, sier han.

– Sterk, offentlig kritikk

Generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, er blitt forelagt kritikken fra Gravaas.

Han har to kommentarer knyttet til Gravaas sine uttalelser, «en generell og en til en av hans påstander»:

– Gravaas har i flere år kommet med ganske sterk, offentlig kritikk av Misjonssambandets veivalg når det gjelder misjonsstrategi – særlig i Etiopia. Det er lite nytt i dette, men underlig at han velger å kommentere dette nå med tanke på sin rolle som daglig leder i Norme, skriver Åsland og legger til:

– Jeg kjenner ikke til at tidligere Etiopia misjonærer har meldt seg til tjeneste og blitt avvist fordi strategien ikke gir rom for dem.