Grepet av Gud
«Si meg hvordan vet du at du alltid har tak i Gud?» Etter en betenkningstid svarer han: «Jeg vet det ikke alltid, men jeg vet at han har tak i meg!» Han var grepet av Guds evige armer.
Guds utvalgte tjener, Moses, dør 120 år gammel på Nebofjellet. Like forut lyser han velsignelse over Israel og sier disse kjente ordene i 5. Mosebok:
«Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer fram over himlen med hjelp for deg, og i sin høyhet på skyene. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.»
Annonse
De er strukket ut til oss til frelse i Jesus Kristus. Moses hadde vært av få ord, men nå måtte han vitne med disse viktige avskjedsordene.
Julie Hausmann ber og synger i «Så ta da mine hender»:
«Så ta da mine hender, og før meg fram, inntil jeg salig ender i himlens hjem! Jeg kan ei gå alene, nei intet sted. Hvor du meg fører ene, jeg følger med. La intet mer meg skille far nåden din. Og gjør meg ganske still, o Jesus min. Ved dine føtter ene er barnet trygt. På deg, på deg alene min tro er bygt. Selv om jeg ei fornemmer din sterke hånd, min salighet dog fremmer din gode Ånd. Så ta da mine hender og før meg fram inntil jeg salig ender i himmelens hjem»
Det fortelles om en prest som alltid virket så selvsikker, trygg og fast i troen. Flere i menigheten undret seg over dette, og han fikk en dag dette spørsmålet:
«Si meg hvordan vet du at du alltid har tak i Gud?» Etter en betenkningstid svarer han: «Jeg vet det ikke alltid, men jeg vet at han har tak i meg!» Han var grepet av Guds evige armer.
