Grepet av Jesus
Vi må la Herren overta grepet. Det holder ikke med egen styrke.
Mange sliter med troen, med såre minner, med innholdet i Bibelen. Svært mye blir problematisert. Derfor er det på tide at flere med gode erfaringer kommer på banen.
Bibelen taler om å gripe og bli grepet. Det henger sammen. Å være grepet av Kristus betyr ikke bare å være betatt, men inntatt. En sterk trang til å tjene Herren. Det virker positivt inn på vår vilje, våre holdninger og prioriteringer. Guds rike kommer først.
Apostelen Paulus er helt på den linjen. Han mener ikke at han allerede er fullkommen, «men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus», skriver han til filipperne.
Alt er blitt endevendt i livet hans. Alt som før var en vinning, har tapt sin verdi på grunn av Kristus. Et godt tap! Nå ville han gi alt for Jesus, selv om det skulle koste ham mye motgang og store påkjenninger.
Den tidligere motstanderen proklamerte: «For meg er livet Kristus og døden en vinning.» Han hadde fått en dypere innsikt i hvem Jesus er, og denne forståelsen fjernet all frykt: «Jeg akter ikke mitt liv et ord verd, bare jeg kan fullføre min tjeneste jeg fikk av Herren Jesus; å vitne om Guds nådes evangelium.»
Det er mer av den nøden og gløden vi trenger i norsk kristenhet i dag. Mennesker som på samme tid har både bakkekontakt og himmelkontakt.
Paulus formaner de rike i denne verden til ikke å sette sitt håp til den usikre rikdommen. Egentlig et ord til oss alle. «De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet». (1.Tim. 6,17–19)
Mange kan bekrefte hva troen betyr for dem. Forfatteren Karin Vinje uttalte i et avisintervju: «Sett din lit til Gud i alt. Det er en leveregel som er innvevd i meg, og som preger alt jeg gjør. Jeg vil at Gud skal bestemme alt i mitt liv.»
Countrysangeren Johnny Cash var en talsmann for de fattige og undertrykte. Men mer enn det. Han var ikke redd for å bekjenne sin avhengighet av én som er større enn ham selv.
Det formulerte han slik: «Jesus er grunnlaget for hele livet mitt. Han er min styrke. Hvis du har Jesus i ditt liv, da vet du det, da føler du det. Han er den solide klippen du kan stå på hver dag.»
Gospelsangeren Bill Gaither uttrykker det slik: «Han grep meg, ja, han grep meg. Mitt liv nå helt forandret er. Noe hendte, og nå jeg vet. Han grep og er meg alltid nær.»
Pastor Per Juvang i Misjonskirken har gitt oss en sang som treffer hjertene: «Når jeg ser min kjære Frelser, dø for meg på Golgata, ser hvor tungt min Herre kjemper, men for meg han livet gav.
Kor: Grepet da jeg blir, alt til ham jeg gir. Han mitt liv, mitt alt skal ha. Stille kneler jeg ved korset. Takk, min kjære Gud, for Golgata.
Under et intervju fikk jeg vite hvordan denne sangen ble til. «Først fikk jeg melodien», fortalte Per Juvang, «og teksten kom en langfredag jeg lyttet til evangelistene Signy og Karen, to bærere av det gode budskap. Jeg fant fram ‹7. sansen› og skrev ned tre vers og kor midt under gudstjenesten». Samme kveld sang han den offentlig for første gang. Det gjorde dypt inntrykk på forsamlingen.
Som barn trodde jeg at alle måtte snufse og snakke med gråtkvalt stemme på kristne møter. Men jeg lærte snart at folk på bedehuset lot seg bevege av det de hørte. Forkynnelse, sang og vitnesbyrd utløste både smil og tårer.
I unge år leste jeg om en liten gutt som gikk tur med pappa i ulendt terreng. Sønnen ville klare seg selv, bortsett fra å holde ytterst i pappas fingre. Det gikk ikke bra. Han snublet og falt hele tiden fordi grepet glapp.
Til slutt kom det forsiktig: «Du får overta, pappa!» Og pappa tok et solid grep rundt håndleddet til sønnen. Steiner og trestammer var ikke lenger noe problem. Pappa løftet gutten elegant over.
Sånn er det med oss alle, vi må la Herren overta grepet. Det holder ikke med egen styrke.
La oss be med sangeren: «Grip meg på ny du min Frelser så kjær, fyll meg med kraft fra det høye. Herre, jeg har deg så inderlig kjær, din skjønt så ringe jeg er.»
Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Filipperne 3,12