Gresk sentralbank frykter at Hellas forlater EU

– Mislykkes man med å oppnå en avtale, vil det markere begynnelsen på en smertefull vei som først vil føre til gresk mislighold. Til sjuende og sist vil landet forlater eurosonen og mest sannsynlig også EU, heter det i en uttalelse fra sentralbanken onsdag.

Banken advarer mot dramatiske konsekvenser i form av dyp økonomisk nedgang, kraftig inntektsfall og skyhøy arbeidsløshet hvis en avtale ikke kommer på plass.

– Det er derfor Hellas' sentralbank er overbevist om at det å inngå en avtale med våre partnere er en historisk nødvendighet som vi ikke har råd til å ignorere, skriver banken i sin årsrapport til regjeringen og nasjonalforsamlingen.

Veksten stanset

Den nåværende låneavtalen mellom Hellas og de internasjonale långiverne i EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) utløper 30. juni. Samtidig er det siste frist for Hellas til å betale inn 1,6 milliarder euro i renter og avdrag på et IMF-lån – penger som Hellas ikke har.

I fjor begynte gresk økonomi endelig å vokse igjen etter flere års nedgang, men i årets tre første måneder pekte pilene igjen nedover. Sentralbanken advarer mot at nedgangen vil bli enda større i andre kvartal.

Pessimisme

Samme dag kom flere andre europeiske politikere med svært pessimistiske uttalelser om hva som vil skje hvis avtalen uteblir.

I London uttalte en talskvinne for statsminister David Cameron at Storbritannia har trappet opp forberedelsene til en gresk uttreden av eurosonen ettersom det vil utgjøre en stor fare også for britisk økonomi.

Eurosonens finansministre skal torsdag møtes for å diskutere krisen, men ifølge eurogruppens leder, Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem, er det svært liten sjanse for at man vil bli enige om en avtale som gjør at Hellas vil få utbetalt 7,2 milliarder euro i kriselån i bytte mot reformer.

Dijsselbloem avviser også kategorisk at det er aktuelt å nedskrive gresk gjeld, ettersom det er i strid med eurogruppens prinsipper.

– Vise solidaritet

Mens frontene ser ut til å være hardere enn noensinne, reiste Østerrikes statsminister Werner Faymann onsdag til Aten for å ha samtaler med greske ledere. Der oppfordret han europeiske land til å vise solidaritet.

– For at Europa skal bli sterkere, må det vise solidaritet og støtte til ethvert land som trenger det, sa sosialdemokraten Faymann.

Spørsmålet er om tilliten mellom partene er så lav at oppfordringen faller på steingrunn. I stedet hagler skjellsordene, ikke minst i Tyskland, som har måttet tåle å få rollen som syndebukk for grekerne.

– Den greske regjeringen har tilsynelatende ikke innsett alvoret i situasjonen ennå. De oppfører seg som klovner som sitter bakerst i klasserommet, selv om de har fått klare advarsler fra alle hold om at de kanskje ikke vil kunne fortsette til neste klassetrinn, sier Andreas Scheuer, partisekretær i CSU, i et intervju med avisen Rheinische Post. CSU er det bayerske søsterpartiet til Merkels CDU.

Geopolitikk

Samme dag fastslo tidligere EU-president Herman Van Rompuy at en såkalt grexit ikke bare vil ha økonomiske konsekvenser, men også geopolitiske, ikke minst når det gjelder EUs konflikt med Russland om Ukraina.

Samtidig mener han at det er det greske folket som vil lide aller mest:

– Alle må innse at idet du går ut, så er det, om ikke for alltid, så vil det være for en svært, svært lang periode, sa Van Rompuy da han talte på en konferanse i Brussel onsdag.

Nye båtflyktninger krysser Middelhavet

Nye milliardregninger venter Hellas