Grønlands apostel skulle hedres med 300-årsjubileum. Så trakk kommunen tilbake pengene
Flere millioner var satt av til misjonsmarkeringen på Grønland. Men det var før den store debatten i kjølvannet av Black Lives Matter.
Publisert
Sist oppdatert
I disse dager er det 300 år siden norsk-danske Hans Egede steg i land på Grønland.
Hans Poulsen Egede var en norsk teolog av dansk familie som startet misjon og arbeidet som prest på Grønland. Han omtales ofte som «Grønlands apostel» og var den første misjonæren som arbeidet blant inuitt-befolkningen.
Annonse
Innledet kolonialisering
Egede var på Grønland i 15 år og grunnla kolonien Godthåb, som i dag har det grønlandske navnet Nuuk. Misjonsvirksomheten la også grunnlaget for den dansk-norske kolonialisering av Grønland.
300-årsjubileet for Egedes ankomst er tonet kraftig ned i forhold til opprinnelige planer
Trakk tilbake bevilgning
Opprinnelig hadde kommunen bevilget 2,7 millioner kroner til jubileet. Pengene ble trukket tilbake etter at også Grønland ble gjenstand for den store sokkel-debatten som oppsto i kjølvannet av den store Black Lives Matter.
Den store statuen i Nuuk av Grønlands apostel ble i juli i fjor tilgriset av aksjonister som mener at Egede er symbol på den hvite manns undertrykking av landets urbefolkning.
Jubileet blir ifølge Kristeligt Dagblad markert med museumsutstillinger, paneldebatter og gudstjenester.
Saken splitter folket på Grønland. Mens noen gjerne vil ha en større feiring, mener andre at det det passer bedre med en avdempet markering.
Annonse
– Sluttet med å drepe sin fiende
Den grønlandske folkekirke inviterte til «kaffemik», en grønlandsk tradisjon med åpent hus, på selve 300-årsdagen for misjonærens ankomst. Biskop Paneeraq Siegstad Munk skulle gjerne ha sett en større markering på nasjonalt plan.
Hun beklager at pengene som Sermersooq kommune, som Nuuk er en del av, ble trukket tilbake.
– Vi glemmer hvor mye innføringen av kristendommen har betydd i våre liv i dag, sier hun.
Inviterer til debatt
Biskopen mener den siste tids debatt åpner for dialog med særlig yngre mennesker. Til høsten inviterer biskopen derfor til debattkvelder om Hans Egede og hans virksomhet.
Om «Grønlands apostel» sier hun dette:
– Hans Egede var helt klart preget av sin tid, noe det er viktig å huske når vi for eksempel taler om at han også tok i bruk voldelige metoder i sin misjonsgjerning. Men med kristendommen brakte han også bevisstheten om nestekjærlighet. Etter at kristendommen ble innført i samfunnet, stoppet det grønlandske folk med å drepe sin fiende. På den måten mener jeg at kristendommen har bidratt til å starte en fredelige sameksisisten, påpeker biskopen.
Annonse
Lektor ved Grønlands universitet, Ebbe Volquardsen, minner om at Egede for mange grønlendere symboliserer starten på den danske kolonialiseringen.
– Derfor er det ikke overraskende at 300-årsdagen ikke blir feiret på samme måte som tidligere årsdager, mener han.
Forventet takknemlighet
– I mange år var det fortellingen om dansk velgjørenhet, som man forventet at grønlenderne skulle gjengjelde med takknemlighet, som var dominerende i dansk historieskriving, sier Ebbe Volquardsen.
Denne versjonen ble tidligere overtatt av mange grønlendere.
– I dag utfordres historieskrivingens nasjonale fortellinger blant annet av grønlandske forskere, studenter og kunstnere, som er begynt å spørre om nedarvede traumer også gjør seg gjeldende i forbindelse med nåtidens sosiale utfordringer, sier universitetslektoren.
Han mener det ville være underlig hvis man i 2021 valgte å feire en begivenhet som symboliserer starten på en kolonialisering som den dag i dag preger grønlendernes hverdag.
