Grovt hetset sist hun skrev om antisemittisme
Monica Csango mener den jødiske minoriteten i Norge og Europa ikke får støtten de trenger.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag brente polske ultranasjonalister i byen Kalisz i Polen en kopi av «Statutten til Kalisz».
Det er en dokument fra 1264 som legaliserte den jødiske tilstedeværelsen i Polen og straffet angrep på synagoger.
Annonse
Videoen er sett over 80.000 ganger og sper seg i sosiale medier. Den viser en ropende folkemengde med polske flagg som heller bensin på boken og tenner på.
– Blir skremt
Dette skjer bare dager etter at novemberpogromene, også kjent som Krystallnatten, ble markert verden over 9. november.
Monica Csango er en norsk journalist, filmskaper, og forfatter. Hun delte videoen på Twitter med teksten «Hver dag i hele Europa: Jødisk liv og tilstedeværelse er truet. Skulle ønske jeg hørte massive protester. Men det er tyst.»
– Jeg så videoen og ble opprørt. Det er så fortvilende at for hver dag som går så skjer sånne ting og en ny jødisk person blir skremt.
– Er du er bekymret?
– Det har jeg vært i mange år og jeg er ikke noe mindre bekymret nå. Det som fremstår som absurd for meg er at vi er så få og likevel er hatet så sterkt. Selv i land som Hellas hvor det knapt finnes en jødisk person igjen.
Ble grovt hetset
Annonse
Csango har vært aktiv i samfunnsdebatten de siste ti årene og skrevet flere innlegg om antisemittisme.
– Jeg blir oppgitt over at jeg som minoritet i et land som Norge skal gå rundt å føle på en jevn uro. Nå er det snart et år siden jeg har skrevet noe som helst om antisemittisme på Facebook, sier Csango.
Hun forklarer at det siste innlegget hun skrev handlet om pysjamaser fra en klesprodusent som så ut som fangedraktene fra dødsleiren Auschwitz.
– For det innlegget ble jeg grovt hetset, mer enn jeg har blitt i alle årene jeg har deltatt i samfunnsdebatten. Det var primært folk som sa at så lenge Israel dreper palestinere så må jeg bare holde kjeft, sier hun.
Må stå til ansvar for Israels politikk
52-åringen mener det må være mulig å diskutere antisemittisme uten at henne selv og andre jøder skal stå til ansvar for Israels politikk.
– Jeg kan diskutere antisemittisme, demokrati og menneskerettigheter, men Israels innenrikspolitikk og midtøstenpolitikk skal ikke adresseres meg. Det virker som mange nordmenn sliter med å skille snørr fra barter, sier Csango og fortsetter:
– Jeg er født i Skien, har vokst opp i Kristiansand, studert i Bergen og bodd i Oslo i 25 år. Jeg er norsk og har ikke dobbel lojalitet mot noe som helst, sier hun.
Annonse
– Frykter jøder skal bli drept
Selv om hun har stått offentlig fram og snakket om antisemittisme flere ganger opplever ikke Csango at noe skjer.
– Det er en guffen følelse som brer seg. Regjeringen har laget en handlingsplan med det blir bare ord på ord. Det står politi utenfor synagogen i Bergstien, hvorfor gjør det det? Jo, fordi de frykter at jøder skal bli drept, det er ikke noe å lure på, sier hun.
Csango tror mange europeiske jøder lurer på hvilken fremtid de går i møte. Selv i land hvor de har vært i mange generasjoner.
– Et eksempel er nettopp Polen hvor det har vært jødisk tilstedeværelse i rundt 1000 år. Jødisk liv i Europa er ekvivalent med Europa. Vi er Europa vi også og har en rett til å være her.
Holocaust-overlevende ble drept
Hun viser til flere antisemittiske hendelser i Europa de siste årene. Senest denne uken fikk en mann livstid i fengsel for å ha knivdrept en 85 år gammel Holocaust-overlevende i Paris i 2018.
– Det er helt forferdelig.
Annonse
Ifølge Csango bør jobben med å bekjempe antisemittisme starte i skolen.
– Man må i større grad fokusere på Holocaust som et av de største krisene i vestlig sivilisasjon. Så må vi sette det i kontekst. Det er ikke sånn at drap 6 millioner starter i et vakuum, sier hun.
Massiv politibeskyttelse
Slik situasjonen er for jødene i Norge i dag er Csango usikker på hvor mange jøder som vil være igjen de neste tiårene. Hun tror ikke det ville vært mulig å samle et tog på Youngstorget mot antisemittisme.
– Skulle vi gjort det måtte vi ha hatt så massiv politibeskyttelse at jeg ikke vet om det ville vært verdt det. Jeg har lyst å leve. Jeg blir lei meg på vegne av den jødiske minoriteten i Europa fordi vi ikke får den støtten vi trenger.
