Gud åpner for innspill

Vi kjenner konseptet med angrende syndere. Men en hellig Gud som angrer?

Publisert Sist oppdatert

På menyen på bots- og bønnedag står tekster som viser sider ved Gud som vel gjør større suksess hos debattglade tvilere og ateister enn hos gladkristne.

I den ene leseteksten fra Jeremia snakker en tilsynelatende humørsyk Gud som i det ene øyeblikket truer med å utslette en hel by, mens han i neste omgang forteller at han kan angre det vonde han hadde tenkt. En Gud som ombestemmer seg. Tar Jakob feil når han i sitt brev slår fast at forandring og skiftende skygger ikke forekommer hos Gud?

– Vers av denne typen har alltid utfordret teologer som arbeider med Det gamle testamentet, sier Gunnar Innerdal ved NLA Høgskolen.

Krasjer

Det er godt skyts for dem som vil angripe kristendommen. Men hva sier troens folk om denne tilsynelatende uforutsigbare siden ved Gud? Angrer Gud virkelig på noe han har tenkt, og i så fall hvordan kan vi forstå at det finnes en slik dynamikk i Gud?

– Guds anger er utfordrende fordi det krasjer med bildet vi gjerne har av Gud som opphøyet, uforanderlig og upåvirkelig. Men kanskje er noe av dette mer preget av filosofiske tanker om Gud enn av Bibelen, sier Innerdal, som underviser i systematisk teologi.

Han viser til at Gud flere ganger er direkte involvert i hendelser som skjer, og det på måter som filosofisk sett kan fremstå uhørt. Han nevner fortellingene om Noah, Abraham og Moses.

Kan påvirke

NLA-teologen peker på at bønn har noe av det samme ved seg. Selv om vi vet at Gud kjenner menneskers behov, så inviterer han dem nærmest til å mase. Blant annet forteller Jesus flere lignelser om mennesker som ikke gir seg med sine forespørsler, og sier at slik kan også Guds barn gjøre.

– Han lover også at bønnen har stor kraft og virkning.

Og i tillegg sier Jakob til sine lesere at «dere har ikke, fordi dere ikke ber». Bibelen synes altså å forutsette at Gud kan «forandre mening», men det betyr ikke at han er underlagt den samme foranderlighet og vingling som vi kjenner fra menneskelivet, mener Innerdal.

– At Gud «er i går og i dag den samme» betyr heller at han alltid er og handler i overensstemmelse med seg selv som evig dynamisk kjærlighet, enn at han bare er statisk og upåvirkelig.

Vanskelig å forklare

Det er ikke bare Guds anger og utvelgelse som er den hete poteten i søndagens tekster. Prekenteksten har naturlig nok med avsnitt om Guds dom og fortapelsen. Vi hører om det som ser ut til å være mennesker som fortviler i det Gud stenger porten for dem. Samtidig forkynnes det at Gud er kjærlighet. Så hvordan går disse to sidene overens?

– Dette er tema som i luthersk teologi hører med til det som kalles den skjulte Gud. Det vil si at vi fra vårt ståsted ikke har anledning til å gjennomskue Guds handlemåte i disse spørsmålene, og ikke trenger å forsøke å forstå det systematisk på noen måte.

Ifølge Innerdal, og flere med ham altså, er det ikke vårt oppdrag å forklare hvordan og hvorfor Gud ifølge noen bibeltekster kan la noen gå fortapt, mens andre frelses. Det vi kan vite er derimot at Gud ønsker å frelse.

– Guds frelsesvilje kommer klart og tydelig til uttrykk i at han sendte sin Sønn til jorden for vår skyld. Jesus døde ikke for at noen skal gå fortapt, men for at alle skal tro på ham og bli frelst. Det er altså løftet vi har å forholde oss til: Gud har gjort dette for deg, og han vil at alle mennesker skal bli frelst. Derfor skal vi håpe, be om og arbeide for at det skal skje, slik kirken alltid har gjort: «miskunn deg, Gud, over alle mennesker!», siterer Innerdal fra Litaniet.

En kamp

I stedet for å fokusere på det filosofiske problemet ved at «mange andre mennesker» går fortapt, bør mennesker først og fremst se på disse ordene som ord til en selv. Mennesker må innse at de står midt i en kamp om hvem som skal være Herre, og hvordan en skal leve og tro, sier teologen.

– Denne kampen kan jeg ikke utsette til i morgen eller kjempe i egen kraft. Det tror jeg er hovedpoenget i de dramatiske tekstene som snakker om at døren blir stengt, tiden går ut og folk blir stående utenfor og rope.

Han tror alle mennesker ønsker å bli frelst, om man stiller dem på et endelig valg.

– Men det er nok færre som ønsker å ta konsekvensen av dette i form av omvendelse og tro her og nå, for synden er til tider så behagelig å leve i, og den «fanger så lett inn» selv den troende. Med mitt eget liv må jeg leve i spenningen mellom lov og evangelium: på den ene side sies det «kjemp for å komme inn den trange døren», «med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom», på den annen side «det er fullbrakt» og «ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet».

Evangeliet

Kirken lærer altså at vi ikke kan vite helt hvorfor Gud sier som han gjør i en del av disse tekstene. Likevel setter kristne sin lit til Gud, hva er det som gjør det til et klokt valg?

– Å sette sin lit til Gud er først av alt et klokt valg på grunn av evangeliet om Jesus Kristus, det han har gjort for oss med sitt liv, sin død og oppstandelse. I ham har Gud bundet seg til sitt løfte og gjort alt for oss, velsignet oss med all åndelig velsignelse og gitt oss håp om evig liv.

Powered by Labrador CMS