Gud er din forsørger

Jeg tror at Den Hellige Ånd ønsker å etablere i ditt hjerte og sinn en overbevisning om at Gud virkelig tar hånd om deg. Dypt i våre hjerter finnes det noe som Den Hellige Ånd vil vise oss, og det har med fattigdom å gjøre. Fattigdom og mangler er og blir våre fiender, de er ikke velsignelser. Vi må være i stand til å skille mellom fattigdom og enkelhet. Fattigdom er et fenomen som kan komme over oss når vi minst venter det, og som gjør oss ute av stand til å betale regningene våre eller kjøpe det vi trenger. Jesus taler om penger og våre behov i Matt. 6,24-25: «Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?»

Elendigheten ikke fra Gud
Vi har alle sammen mange ganger bekymret oss for det timelige, men Jesus sier at vi ikke skal bekymre oss. Følgelig har vi egentlig ikke trodd på det Han sier. Dette er et stort problem som finnes over hele verden, enten det er i rike eller fattige land, og det er et problem vi ikke kan overse. I oss alle finnes det en økonomisk ukyndighet og frykt og en sviktende evne til å forvalte, og dette bære vi på delvis fordi vi er eller har vært syndere, og delvis fordi vi ikke har fått noen undervisning i dette over hodet. Hvis vi får lagt et godt grunnlag i våre kristne skoler kan vi få frem en rekke millionærer. Gud kan velsigne hvis vi gjør jobben vår. Vi må læres opp i hvordan vi skal lykkes i vårt økonomiske liv, slik at vi slipper å leve i det slaveriet som våre foreldre og forfedre levde i. Gud skal hjelpe den neste generasjon ut av lån, gjeld og elendighet, for fattigdom hindrer oss i å gjøre det vi vil og fremfor alt det Gud vil vi skal gjøre. Fattigdom stenger dører for oss, holder oss fanget, gir skamfølelse og reduserer oss som mennesker. Det finnes intet godt ved fattigdom. Fattigdommen er en tyv som stjeler det vi har, mens Jesus gir i overflod det vi ikke har. Når vi utsettes for økonomiske ulykker og lider økonomiske tap, skal vi fortsatt prise Gud, men vi må samtidig innse at elendigheten ikke kommer fra Gud. Fattigdommen er en del av forbannelsen. Følgelig skal vi bekjempe den.

En mammons tjener
Og når vi stoler på Gud og tror at Han vil sørge for oss, da kjemper vi imot. Jesus sier at vår Far i himmelen skal gi oss det vi trenger: «Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres (eders) Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?» (Matt. 6,26). Gud vil sørge for deg hvis du lar Ham gjøre det, og du må innse at det Han har sagt gjelder for deg i ditt dagligliv. Den som ser på sin bankkonto og sine inntekter og utgifter, og setter grensene i sitt liv deretter, han eller hun lar sine midler bestemme hva de får eller ikke får gjøre. Da er det pengene som forteller dem hva de kan og hva de ikke kan. Men dersom du tenker slik, tjener du mammon. Jesus sier at den som bekymrer seg på denne måten, er en mammons tjener. Selv om du ikke har noe som helst å rutte med, må du stole på at Gud vil sørge for deg. For Han kan skape masse ut av ingenting, og det som ikke finnes, legger Han i våre hjerter, og da finnes det. Den Hellige Ånd sier at du skal ta et steg og bryte fattigdommen over ditt liv. Du har råd til mye mer enn du egentlig aner. Det betyr ikke at du skal sløse og være uansvarlig og bli en slags luksuskonsument; det betyr at du ikke skal bekymre deg for ditt utkomme. Det er her snakk om en grøft som mange av oss er havnet i, der djevelen sitter og sier at du ikke kan, ikke får, ikke har. Da må Den Hellige Ånd tale til deg, få deg ut av dette og få deg til våge å bryte dette i ditt eget liv. Gud er en rik Gud, og Paulus sier: «Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus» (Fil. 4,19). Gud har mer enn Han behøver, og siden Han er en snill Gud, gir Han til andre. Og når Han gir, blir det bare mer og mer, for Han slutter aldri å gi. Det er ingen mangler, underskudd eller likviditetsproblemer i himmelen, og siden Jesus sier at vi skal be om at Hans vilje skal skje på jorden som i himmelen, innebærer det at han ønsker at det skal bli likedan her. Guds plan er at Hans overflod og rikdom ? på lik linje med Hans kjærlighet, rettferdighet og hellighet ? skal komme til jorden og være til velsignelse for Hans barn, og gjennom Hans barn bli til velsignelse for alle andre mennesker. Jesus sa: «Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mer kle dere ? dere lite troende?» (Matt. 6,30). Man kan ha stor tro når det gjelder Guds rettferdighet, tilgivelse, salvelse og Den Hellige Ånds gaver, samtidig som man på andre områder av sitt liv har lite tro.

Fattigdom - Guds fiende
Hvis vi lever i fattige kår, så skyldes ikke det Gud. Det kommer av at vi lever i en verden som blant annet er plaget av fattigdom. Fattigdom er Guds fiende, men vi er for preget av denne verdens uro, denne verdens bekymringer og denne verdens Gud: Mammon. Vi har for lite tro. Dette er det Jesus som sier, og Han utfordrer oss til å bestemme oss i vårt indre for å tro og gjøre etter det Han sier i bergprekenen: «Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres (eders) himmelske far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» (Matt. 6,31-33). Det er vanlig at mennesker tenker at dette kun innebærer at de skal ha så de akkurat klarer seg, for Bibelen taler også om enkelhet. Men enkelhet er ikke det samme som fattigdom. Enkelhet er selvvalgt overgivelse eller offer for å gjøre noe som er viktigere enn å sørge for seg og sitt. Når man velger en slik livsstil, hvor man ikke bekymrer seg for det man trenger til livets opphold, stoler man på at Gud hjelper og fyller alle behov i alle fall. Men når mennesker bestemmer seg for å leve i fattigdom hele livet, overlater de automatisk forsørgelsen til noen andre. Dette er ikke det samme som å leve et enkelt liv. Enkelhet er å la seg lede av Den Hellige Ånd for å gjøre noe større enn bare å sørge for seg selv. Fattigdom er det å mangle og å ikke kunne. Dette er en fiende som mennesker gjerne maskerer og gir inntrykk av å være en religiøs, enkel levemåte, i stedet for gå til angrep på den og bryte igjennom slik at det kan bli overflod i deres liv, en overflod som ikke dreier seg om dem selv, men om andre mennesker.

Ingen plass for gjerrighet
Formålet med å arbeide for Gud og å samle inn materielle verdier er at man skal få mer enn nok, slik at man kan dele med andre. I Guds rike finnes det ingen plass for gjerrighet. Grunnleggende finnes det fire ulike syn på penger og rikdom. Det første synet er at penger er synd, noe man ikke skal ha befatning med fordi det er mammontilbedelse. Men Bibelen sier meget klart at penger ikke er mammontilbedelse eller roten til alt ondt. Det er kjærligheten til penger som er roten til alt ondt. Denne fattigdomstankegangen kommer fra en bedragersk ånd som gjør oss fattige slik at vi ikke kan finansiere evangeliet like til jordens ende. Og den fører til egoisme, slik at vi egentlig ikke bryr oss om hva som skjer i India eller det fjerne Østen eller noe annet sted. Og det er det andre synet på penger og rikdom, nemlig at det eneste som betyr noe er at vi selv klarer oss. Det tredje synet er at det viktige i livet er å bli rik; lengselen etter penger. Mange fattige mennesker som ikke har tatt et oppgjør i sitt liv angående penger ? og dermed ikke fått Jesus som sin forsørger ? lengter etter penger. På den måten blir de mammontilbedere. Det fjerde synet på penger og rikdom finnes hos dem som har bestemt seg for at Herren er deres forsørger, enten de er fattige eller rike. De tror at deres Gud forsørger dem, at Han er rik nok til å ta vare på dem. Det spiller ingen rolle om de stirrer fattigdommen i hvitøyet. De taler imot den og sier: «Min Gud kommer til å sørge for meg, min Gud kommer til å betale mine regninger, min Gud kommer til å hjelpe meg. Min Gud er min forsørger.» Og hvis Herren er min hjelper, hvorfor skal jeg da frykte?