– Gud savner å høre det norske språket
Lovsangsleder mener at bruk av engelsk skaper distanse til hverdagsspråket.
Anders Skarpsno har vært lovsangsleder i 22 år og har reist land og strand for å lede lovsang. De siste to årene har han reist sammen med kona, Maren. De er ansatt ved bønnesenteret i Levanger, men er mye brukt av frimenigheter over hele landet. I sommer ledet ekteparet lovsangen på Oase med flere tusen i salen. Nylig var de lovsangsledere på Mission 18 i Bergen med et par hundre deltakere.
– For oss personlig er det ingen forskjell om vi er få eller mange. Vårt oppdrag er å lede mennesker inn i Guds nærhet. Det viktigste er det Han gjør i den enkelte. Det er der disippellivet leves, sier Skarpsno.
Annonse
Problematisk med engelsk
Skarpsno knytter det opp til en personlig erfaring.
– Gud viste meg at vi sto foran tronrommet. Det var slik jeg så det for meg. Der hørte man lovsang fra nasjoner, folkeslag og stammer, som det står om i Johannes Åpenbaring. Der og da var det som jeg hørte Gud si: «Jeg savner å høre det norske språket.»
– Det tok veldig tak i hjertet mitt, og det er noe jeg ønsker å forkynne. Ikke som en pekefinger, mer som et: «Kom igen, folkens. Gud ønsker å høre hjertespråket vårt!»
– Hva tenker du om at mye av lovsangen i dag er på engelsk?
– Det tenker jeg er en utfordring, fordi jeg tror det skaper en distanse mellom vårt enkle språk i hverdagen og takk til ham i lovsangen.
Hjertespråket
Skarpsno understreker at han ikke er sort-hvitt i synet på hvilket språk man bør synge på og sier han må passe seg for å ikke bli allergisk mot engelske sanger. Men han tror det er en jobb å gjøre når det gjelder å oversette tekster og tror at kristne generelt trenger en større bevissthet rundt lovsang.
Annonse
– Jeg har gått på bibelskole på Hawaii og er vant til å kunne synge og be på engelsk, men jeg kjenner at det skjer noe helt annet når jeg synger eller snakker på norsk. Da kan jeg fullt ut få uttrykt det som ligger på hjertet mitt.
Et bevisst valg
I Filadelfiakirken i Oslo synges det stort sett bare på norsk. Ifølge lovsangsleder David André Østby er det et bevisst valg.
– Det gjør vi for å inkludere ikke bare godt voksne og gamle, men også barn. Norsk er hjertespråket vårt og et naturlig bønnespråk. Nyskreven kristen musikk her til lands skrives i all hovedsak på norsk i dag, sier han.
Østby er en kjent lovsangsleder og er mye brukt i ulike kristne sammenhenger. Da han begynte å skrive sanger på begynnelsen av 2000-tallet, gikk det mest i engelsk.
Norsk bølge
– Den gang ble det sunget mye på engelsk i menigheten. Vi opplevde etter hvert at det ble et tilbakevendende tema. Men med Impuls i Stavanger, Rudi Myntevik og andre kom det for 20 år siden en ny norsk bølge som inspirerte flere til å skrive på morsmålet. Den første norske sangen skrev jeg sammen med Rudi . Den fikk tittelen «Større enn alt». Siden den gang har jeg stort sett skrevet på norsk.
Østby forteller at idet han begynte å gjøre det, så tettet han igjen noe av gapet mellom generasjonene.
Annonse
– Sang og musikk i kristne sammenhenger har alltid vært oppe til diskusjon, men vi sparte oss i alle fall for den diskusjonen som gikk på språk. Jeg fikk mange tilbakemeldinger på at budskapet ble mer tilgjengelig.
Større bevissthet
– Skarpsno opplever at det er mye engelskspråklige sanger i Kirke-Norge. Deler du det inntrykket?
– Mitt generelle inntrykk er at norske menigheter har en større bevissthet når det gjelder det norske språket. Selvfølgelig fins det en del menigheter der det synges mye på engelsk, men hvis vi tar et tverrsnitt, så tror jeg at vi er flinke til å bruke morsmålet.
– Filadelfia har fire menigheter i Oslo og omegn. Her synger vi stort sett på norsk. Men det er viktig å huske på at språk ikke bare er grammatikk og ord. For en del nordmenn kan det sikkert være bra synge på engelsk fordi sangen taler til dem gjennom ord, rytme, melodi og stemning.
