– Gud vet hvem jeg er og hva jeg har gjort
I et ferskt intervju forteller Veronica Orderud om styrken i å tro. – På lang sikt er målet å bli prest, sier hun.
16 år er gått siden hun ble dømt for medvirkning til overlagt drap på sine svigerforeldre, Kristian Magnus Orderud og Marie Orderud, og sin svigerinne Anne Orderud Paust. Saken har blitt aktualisert i forbindelse med TV-dokumentaren «Gåten Orderud». Der prøver NRK å belyse alle sider ved det som blir regnet som en av norgeshistoriens største krimgåter.
Teolog
Annonse
Da Veronica Orderud slapp ut fra fengsel i 2015, hadde hun utdannet seg til teolog. I NRK-programmet «Mellom himmel og jord» forteller hun at det var gudstroen som berget henne.
– Når man opplever dramatiske ting og blir satt i fengsel, får man mye tid til å tenke gjennom ting som man kanskje ikke får tid til å tenke gjennom ellers. For min del gjorde det at troen vokste seg sterkere.
Hun beskriver troen på Gud som «en følelse av å bli båret på en velmenende og positiv energi».
– Jeg vet hvem jeg er, hva jeg har i hjertet mitt og hva jeg har gjort. Det vet Gud også. Det nytter ikke å lyve for han, for han ser tvers gjennom deg. Hva andre måtte mene, føle og tenke kan såre og gjøre vondt, men det betyr ikke så mye når man har vissheten om at man har en relasjon til Gud. Det så jeg hos mange av de jeg satt inne med også. Ved å ta imot Jesus, får man del i den forvandlingen som gjør at vi opprettes i Gud, sier hun.
Ikke moden nok
Journalist Ove Gundersen har møtt Veronica Orderud i leiligheten hennes på Manglerud. De siste årene har hun jobbet i Frelsesarméens rusomsorg i Oslo. Akkurat nå er hun på jakt etter ny jobb. Hun har en master i religion og samfunn og studerte både gresk og hebraisk i fengselet. Mest av alt ønsker hun å bli prest i Den norske kirke, men i intervjuet forteller hun at hun ikke kjenner seg moden for det ennå.
– Jeg tenker at det å bli prest er såpass alvorlig. Man må være trygg i ryggmargen på at man kan fylle den rollen. Noen opplever at de er modne for oppgaven når de er 25. Jeg er 46 og opplever ikke at jeg er moden ennå.
NRK-journalist Ove Gundersen spør henne om det ikke vil være vanskelig for henne å komme ut blant vanlige menighetsmedlemmer hvis hun skulle bli prest.
Annonse
– Jeg tror det er litt begge deler. For det første har mange yngre et annet forhold til presten enn tidligere. Det er ikke nødvendigvis slik at man må ha levd et plettfritt liv for å bli prest. I dag er det jo prester som er skilt og lever i homofilt samliv. Slik var det ikke for få år siden.
– Selvfølgelig ville mennesker hatt problem med at jeg er den jeg er, men jeg opplever ofte at terskelen for å betro seg til meg oppleves lavere, fordi jeg har vært ute noen tøffe og harde vinternetter tidligere.
Grunnleggende optimistisk
Hun forteller at hun tidvis har vært bitter, men at hun har innsett at det bare ødelegger for henne selv.
I intervjuet går det fram at hun er grunnleggende optimistisk og glad.
– Det har ikke vært så mange situasjoner i livet mitt der gleden har vært borte. Ett av unntakene var da jeg fikk dommen. Da gikk det noen uker før jeg hadde nok energi til å smile. Når man opplever å bli fratatt alt man har og bli satt i fengsel, må man i alle fall lære seg å sette pris på de små tingene, sier hun.
