Hadde Grete fulgt legens råd, ville Anna Mathea vært død nå

Anna Mathea ble født i juli i fjor – mot alle odds.

98 prosent av barn med Turners syndrom ender med spontanabort. I Danmark aborteres ni av ti barn der diagnosen oppdages i svangerskapet.

I Norge faller syndromet inn under abortlovens paragraf 2c, og kvalifiserer dermed til abort etter uke 12.

Paragrafen sier at svangerskapsavbrudd etter 12. uke kan skje der det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.

– Men Anna er ikke syk, forteller mor Grete Haukelid Frøen.

De færreste oppdager syndromet under svangerskapet. De fleste finner ut av det først i tenårene. For blant de som overlever, er komplikasjonene svært få.

Væske og cyster

Da Grete var omtrent 14 uker gravid oppdaget legene at Anna hadde mye væske i kroppen og to store cyster i nakken.

«Dere har tre valg: ta abort, la naturen gå sin gang eller ta fostervannsprøve. Og alle valgene er like gode, så lenge det er deres valg», sa legen.

Med utgangspunkt i et kristent livssyn, var livet i magen like verdifullt som alle andre, og valget ble enkelt.

– Vi ga tydelig beskjed om at vi ønsket at Anna skulle leve så lenge som mulig.

Til tross for dette, fortsatte spørsmålet å komme fra enkelte leger i senere undersøkelser.

«Er dere sikre? Si fra hvis dere ombestemmer dere», rådet flere leger ekteparet.

– Før fødsel var fokuset på alt som kunne gå galt, forteller Frøen.

– Etter fødsel har fokuset vært på å behandle henne som en vanlig baby. Og det er hun, sier Frøen.

Tett oppfølging

Da cystene ble oppdaget, ble ekteparet Frøen tett fulgt opp av helsevesenet.

Annenhver uke var de på rikshospitalet, noen ganger med Bjørn Einar Romøren og kona, som valgte å bære frem sitt barn med Downs syndrom og har vært åpen om det.

Fikk barn med Downs syndrom: – Har gjort familien perfekt

De fikk opplevelsen av at enkelte leger ønsket at de skulle ta abort. Gjentatte ganger fortalte de om risikoen for abort ved å fortsette svangerskapet med Anna Mathea.

– Selv om vi hadde sagt flere ganger at vi ville la naturen gå sin gang, og selv om det sto i journalen, fortsatte noen å presisere farene og å understreke at vi kunne ombestemme oss.

Inger (37) jobber med barn med spesielle behov. Så fikk hun selv en sønn med Downs syndrom

– Indirekte opplevdes det som et press til å ta abort.

Frøen har forståelse for at kvinner med mindre støtte og et annet verdisyn, velger å ta abort i lignende tilfeller.

– Jeg husker at jeg ba til Gud om at dersom Anna skulle dø i svangerskapet, så måtte det skje tidlig. Det er grusomt å tenke på, men jeg ville ikke at hun skulle ha det vondt, og det var jo en belastning å nærmest vente på at hun skulle dø.

– Ut fra informasjonen vi fikk, tenkte jeg at hun uansett kom til å dø under svangerskapet.

Legene beregnet at sjansen for spontantabort var tett på 100 prosent.

Utvikler seg normalt

I dag er Anna Mathea et drøyt halvår gammel. Foreldrene merker lite til at hun er annerledes enn sønnen deres.

Den tette oppfølgingen fra Tønsberg sykehus og helsestasjonen viser at hun utvikler seg normalt fysisk og psykisk.

Takk til Bjørn Einar og Martine Romøren

Jo lenger tid det går siden de påtrengende spørsmålene om abort, jo merkeligere er det å se tilbake på legenes pågåenhet, opplever Frøen.

– Jeg forstår ikke hvorfor Turners syndrom skal falle inn under 2c.

Samtidig er det en tydelig mirakuløs opplevelse for henne at Anna Mathea overlevde.

– At helsevesenet skal ta liv og død i egne hender, begynner hun. Og fortsetter:

– Jeg er skeptisk til det.

På grunn av datterens dårlige odds, knyttet Grete seg tidligere til henne.

– Livet blir litt forsterket når man lever så tett på døden.

Beklaget

Frøen forteller at en av legene kom med en slags beklagelse da det nærmet seg fødsel.

«Jeg ser i journalen at jeg var litt for pessimistisk», erkjente den kvinnelige legen.

– Ja, kanskje du skal lære litt av det, da? spurte Frøen.

Legen nikket anerkjennende.

Frøen synes det er synd at hun ikke klarte å ta til motmæle tidligere i svangerskapet.

– Men jeg var jo i en sårbar situasjon.

– Kanskje veien til lavere aborttall er å fortelle historier som dette. Det er noe av grunnen til at jeg vil stå frem med dette, reflekter Grete Haukelid Frøen.