Hadia Tajik omtaler Allah som «Hun»
Ap–nestleder Hadia Tajik omtaler Allah som «Hun». Islamforskere beskriver det som uvanlig.
«Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.»
Dette skrev Tajik i Aftenposten tirsdag. Hennes ekteskap med den ikke–muslimske Høyre–politikeren Stefan Heggelund har vært mye omtalt i mediene denne uken.
Annonse
Ville korrigert
Forstander for Det Islamske Forbundet og redaktør for nettstedet islam.no, Basim Ghozlan, vil ikke bruke feminine betegnelser om Allah.
– Vi sier alltid «han», sier Ghozlan.
– Hvordan oppfatter du at Tajik bruker hun?
– Det er hennes sak, ikke min. Hvis noen spør meg om hva som er riktig, vil jeg si at det riktige er å bruke ordet «han», svarer forstanderen.
Han forklarer at dette dreier seg om respekt.
– Gud har uttalt seg om seg selv, og da har han brukt ordet han. Da mener jeg det er dette ordet vi skal bruke, sier han. Samtidig understreker han at dette ikke dreier seg om at Allah er mannlig, men at selve ordet Allah eller Gud er hankjønn.
Hvis Allah ble omtalt som «hun» i Rabita–moskeen i Oslo, der Det Islamske Forbundet holder til, ville Gozhlan sagt ifra om at han mener dette er feil.
Annonse
– Men der ute er folk frie til å tro og mene hva de vil, det er opp til den enkelte om man vil tro på Gud i det hele tatt. Og det er jo viktigere at man tror på Gud eller ikke, sier han.
Sufi–unntak
– Islamsk teologi vil heve Allah over kjønn. Men Gud kan kalles «han» i Koranen. Man kan likevel støte på feminine benevnelser på guddommen i sufi–sammenheng, altså den islamske mystikken, sier Vogt.
Religionshistorikeren påpeker at det også blant feministiske kristne teologer og i den kristne mystiske tradisjonen finnes dem som vil omtale Gud som hunkjønn.
– Jeg vil tro det er dette Tajik har hatt i tankene, sier Vogt.
Selv om begrepsbruken er uvanlig, venter hun ikke sterke reaksjoner fra muslimer.
– Det vil sikkert være noen konservative teologer som reagerer, men jeg tror ikke dette er spesielt provoserende, sier Vogt.
Bruker flertall
Annonse
Også dosent Jan Opsal ved Misjonshøgskolen påpeker at islamsk teologi vil heve Allah over kjønn.
– Hvis man blir spurt, er det nok mest vanlig i islamsk teologi at man bruker hankjønnspronomener, sier Opsal.
Han påpeker imidlertid at det i Koranen ofte heter «vi» når Allah omtales i førsteperson. Det kan framstå som et eksempel på «majestetsflertall» som blir brukt av kongelige, men Opsal mener dette ikke er forklaringen.
– Islamske lærde understreker at man ikke vil overføre jordiske konstruksjoner eller modeller på Allah i det hele tatt. Derfor vil man heve Allah over den diskusjonen. Det kan fører til at det ikke blir så mye oppstyr rundt Tajiks originale ordbruk, sier Opsal.
Ikke i Allahs bilde
Professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen oppfatter Hadia Tajiks ordbruk som en feministisk markering, som man også finner i kristen sammenheng. Han antar at det finnes andre feministiske muslimer som gjør det samme.
– Men det som skiller islam fra kristendommen, er at man er negativ til å se på Gud i menneskelig skikkelse. Ideen om at Gud har skapt mennesket i sitt bilde, blir ikke delt av islam, sier Vikør.
Han tror Tajiks utsagn kan være kontroversielt dem som legger vekt på at mannen er overordnet kvinnen, men at alle begge kjønnskategorier uansett vil være feilaktige teologisk.
Annonse
Fullstendig integrert
Islamsk lov er et av Vikørs spesialområder. Han påpeker at ekteskap på tvers av religionsgrenser er blitt mer vanlig, selv om dette fortsatt er kontroversielt i mange muslimske sammenhenger.
– Det går ikke nødvendigvis bare på om muslimen er kvinne eller mann, men på at man gifter seg ut av en kulturkrets. Det er åpenbart at Tajik er fullstendig integrert og er norsk. Hun har også en muslimsk side, men denne deler hun ikke med andre, sier Vikør.
For andre muslimer med en annen bakgrunn mener han spørsmålet først og fremst vil være om et slikt ekteskap er brudd med familie og slekt, selv om der også vil være et religiøst element.
Krever konvertering
Hvis ektefellene har forskjellig statsborgerskap, og ønsker å få registrert ekteskap i et muslimsk land, kan det stille seg annerledes.
– Hvis en muslimsk kvinne er marokkansk statsborger og gifter seg med en ikke–muslimsk mann, vil man kreve at han konverterer for å registrere ekteskapet, sier Vikør. Slik er det i de fleste muslimske land, opplyser han.
Men i Tajiks tilfelle understreker han at dette ikke er relevant, siden begge er norske statsborgere.
Annonse
Dagen forsøkte i går å få kontakt med Hadia Tajik via Arbeiderpartiets sekretariat, men hun ønsket ikke å kommentere den.
«Hadia har sagt det hun vil si i denne saken», skriver kommunikasjonsrådgiver Gry Haugsbakken i en sms.
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
