– Hagin skaper ubibelsk bilde av mennesket

I går kunne Dagen melde at menigheten Credokirkens bokhandel i Bergen melder om rekordsalg av bøkene til herlighetsteologen Kenneth Hagin, som gikk bort i 2003. Bokhandelen til menigheten knytter det til oppstarten av Rhema bibelskole, en del av utdanningsnettverket Hagin i sin tid grunnla, samt et vitnesbyrd fra pastorkone Tanja Rønhovde som ble kurert for sceneskrekk etter å ha lest en andaktsbok av den amerikanske herlighetsteologen.

LES: Ikke lenger slave av frykten

Hagin var en viktig inspirasjon for trosbevegelsen og særlig Åge Åleskjær, som studerte hos Hagin på 80-tallet, før han stiftet Oslo Kristne Senter (OKS). Men Hagin er også et omstridt navn blant norske kristne.

En som tidligere har kritisert den amerikanske forfatteren og predikanten er Hans Eskil Vigdel, diakon i Den norske kirke, med bakgrunn fra Jesus Revolution. I en kronikk i Vårt Land tidligere i år skildret han hvordan herlighetsteologi kan skape tomhet, skuffelse og sorg.

– Forkynnelsen til Kenneth Hagin skaper et urealistisk jag der man higer etter noe annet enn å være menneskelig. Gud skapte mennesket og sa at det var godt, men så prøver man å skape uvirkelige menneskelige idealer. Det jeg opplever at Hagin gjør er å skape et bilde av mennesket som ikke er bibelsk og som skaper mye strev og kav, sier Vigdel.

Han forteller at det for unge og sårbare mennesker kan føre til at man får idealer og forventninger til seg selv som man ikke klarer å leve opp til. Samtidig gir det eneveldige ledere stort spillerom.

– Ofte blir personlighet og identitet og hvem Gud har skapt oss til å være uglesett. Det synet er et veldig anvendelig maktmiddel for eneveldige maktmennesker. Den enkelte får ikke være den han eller hun er skapt til å være og det skaper en veldig instrumentalistisk tilnærming, der mennesker blir redusert til midler for å oppnå et mål.

LES: Plutselig selger Hagin mange bøker i Norge

– Overrasker

Terje Hegertun er teolog ved Menighetsfakultetet og har bakgrunn fra Pinsebevegelsen. Han kjenner godt til Hagins bøker.

– Jeg trodde vel kanskje ikke han var så aktuell i Norge for tiden. Det overrasker meg litt. Hagin var mer et navn som var på leppene til folk for noen år siden, kanskje særlig i fødselen og fremveksten til Oslo Kristne Senter.

Han understreker at han ikke utelukker at man kan finne inspirerende stoff hos Hagin.

– Men jeg vil tro at miljøene som leste Hagin i dag har et bredere tilfang av teologisk litteratur. Om Hagin hadde noen sterke sider, så var det også noen skjevheter.

– Hva tenker du på da?

– Jeg har grunnleggende motforestillinger mot den noe ensidige forkynnelsen som han stod for når han understreket de troendes rettigheter. Det skygger for andre aspekter ved den troendes liv i verden, som avdekket at en teologi med for svak bærekraft. Jeg skjønner hva Hagin vil ha fram, men det ble for ensidig.

LES: Ikke bare galt med Kenneth Hagin

Ubalansert

Hegertun mener trosforkynnelsen og herlighetsteologien Hagin var så kjent for ble for ensidig og manglet nødvendig balanse.

– Mange erfarte det etter en tid, noe som gjorde at de valgte å søke andre kirkelige miljøer som hadde en bredere teologisk horisont enn det Hagin hadde. Det blir fort strevsomt hvis man hele tiden må spenne den åndelige buen så sterkt at nåden i praksis blir fraværende, sier Hegertun.