Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Halleluja, amen!
Jeg ble nylig bedt om å tale over begrepet «frimodighet». Med bestillingen fulgte en presisering. Jeg skulle ikke si alt som er å si om emnet.
Hva jeg ikke skulle si
Jeg skulle altså ikke tale om «naturlig» frimodighet, den vi finner hos utadvendte personlighetstyper. Blant disse er det noen som eier et vågemot noen hver kan misunne dem. De «står på» og får folk med seg. Men dette skulle ikke være tema.
Heller ikke skulle jeg tale om det å framelske tro på seg selv. Vi mennesker er unike skapninger med hver våre sterke sider. Vi har ingen grunn til å gå rundt og be om unnskyldning for at vi er til. Det kunne jeg ha sagt mye om. Men det måtte utstå til en annen gang.
