Halve Norge ber
Halvparten av det norske folk har bedt til høyere makter det siste året. Det viser en undersøkelse InFact har gjort for Dagen.
– Det sier meg at vi bor i et godt og trygt samfunn. De fleste nordmenn trenger ikke «gud» for å mestre hverdagen, sier Bjørn Øyvind Fjeld, førstelektor i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole.
Samtidig har den andre halvparten rettet blikket mot en høyere makt minst én gang siste året.
– Også nordmenn er sårbare mennesker som i gitte situasjoner søker hjelp ut over den trygghet vi har i oss selv, sier Fjeld.
Bønn står sterkt
Hallgeir Elstad, studiedekan på Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, mener undersøkelsen viser at bønn fortsatt står rimelig sterkt i befolkningen.
– I andre undersøkelser sier rundt 50 prosent at de tror på Gud eller regner med en åndelig makt. Ut fra et slikt utgangspunkt er tallet derimot ikke så oppsiktsvekkende, om en forutsetter en korrespondanse mellom tro og bønn, sier Elstad.
Førstelektor Fjeld tror at tallet på bedende ville vært enda høyere dersom spørsmålet i undersøkelsen hadde inkludert en større del av livsløpet enn bare det siste året.
– Svarene sier mer om religiøsitet enn om tro i folket, hvis det siktes til kristen tro. «En høyere makt» kan omfatte all slags religiøsitet, understreker han.
Til sammenligning ber over halvparten av innbyggerne i USA daglig, mens en av ti aldri ber, ifølge National Opinion Research Centers undersøkelse i 2010.
Noen ikke-troende ber også
Norsk Samfunnsvitenskaplige datatjeneste utførte i 2007 en verdiundersøkelse. Der spør de blant annet om det settes av tid til bønn, meditasjon, kontemplasjon eller lignende. 33 prosent svarte ja, 66 prosent nei.
Over 15 prosent av de som ikke regner seg som troende, svarer likevel at det har skjedd at de i løpet av året har bedt til høyere makter. Det tallet bekreftes av undersøkelsen InFact har gjort for Dagen.
– Dette kan være uttrykk for bønn som en folke- eller privatreligiøs tradisjon, som ikke nødvendigvis samsvarer med om folk regner seg som troende eller ikke, sier studiedekan Elstad.
Kjønnsforskjeller
Flere kvinner enn menn ber, noe som kan tyde på at kvinner er mer religiøse enn menn.
– Dette er noe som en stadig ser, også i historisk materiale, sier Elstad.
En teori er at det er kvinnene som står nærmest livsrelasjonene, og derfor trekkes mer til det religiøse.
– Det kan være at tradisjonelle religiøse verdier i kristendommen appellerer mer til kvinner enn til menn, for eksempel nestekjærlighet og omsorg. Historisk var det primært kvinnene som hadde ansvaret for den religiøse oppdragelse av barna, sier studiedekanen.
Han påpeker at kristen forkynnelse ikke alltid kommuniserer så godt med en «manneverden» som vektlegger konkurranse, økonomi og teknologi.
– Akkurat som det er påpekt at skolen favoriserer jenter, kan det sies om kirken og kristendommen i dag at de favoriserer kvinner framfor menn, sier Elstad.
Østlandet ber minst
Bønnen står sterkest blant vestlendinger og svakest blant østlendinger, ifølge Dagens spørreundersøkelse.
– I Norge er det klare forskjeller mellom ulike regioner når det gjelder religion, sier Elstad.
Andre undersøkelser viser at det er mest personlig gudstro på Vestlandet og Sørlandet. Østlandet preges av mangfold i religioner.
– Er det andre forklaringer enn bedehusmiljøer og bibel-belte, Fjeld?
– Det vet jeg ikke. Kanskje utfordringene fra havet og naturen gjennom tidene har gjort vestlendingene mindre selvtilstrekkelige, sier Bjørn Øyvind Fjeld.