Halvparten av nordmenn skeptiske til innvandrere med «sterk kristen tro»

Integreringsbarometeret 2020 skal ta temperaturen på innvandring og integrering i Norge og ble utført ved å stille 2.968 personer spørsmål om temaet.

Rapporten som er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) er inndelt i fem. Den ene delen handler blant annet om hvilken rolle religion spiller for dannelsen av nye felleskap mellom innvandrende og den øvrige befolkningen.

– Dette er informasjon som viser viktigheten av at vi har fokus på å drive integreringspolitikken fremover på en bedre måte. For bedre er alltid mulig, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Skeptiske

I kapittel fire viser rapporten hvilke holdninger nordmenn har til religiøse innvandrere.

En betydelig andel av befolkningen spesielt skeptiske til muslimer. 52 prosent mener verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet, mens 70 prosent er skeptiske til personer med «sterk muslimsk tro».

Over halvparten av de spurte er også skeptiske til personer med «sterk kristen tro» (54 prosent). Dette er flere enn de som er skeptiske til personer med «moderat muslimsk tro» (34 prosent).

– Vi ønsket å se på om skepsisen var forbeholdt islam eller mer generelt mot religiøse, sier Audun Fladmoe til Dagen. Han er forsker II ved ISF.

Han mener det er to måter å tolke tallene på.

– En tolkning er at folk er mer skeptiske til islam enn kristendom. En annen er at folk er skeptiske til personer med sterk tro generelt. En hypotese er at samfunnet sekulariseres og skepsisen til sterkt troende blir større.

Forenelig med samfunnet

På spørsmål om hvor forenelig religiøse verdier er med det norske samfunnet, svarer 35 prosent at kristne verdier er helt forenelig, og 50 prosent at de er delvis forenelige, med norske verdier. Bare tre prosent mener de ikke er forenelige i det hele tatt.

Når det kommer til jødedom og islam er folk mer skeptiske. 14 prosent mener jødiske verdier er helt forenelige med norske verdier. Fire prosent mener det samme om islamske verdier.

– 69 prosent mener jødiske verdier er helt eller delvis forenelig med norske verdier. For islam er dette tallet 34 prosent. Hva gjør at vi er mer positive til jødiske verdier enn islamske?

– Det vi finner både i denne og tidligere rapporter er at det er en betydelig skepsis til islam i Norge. Denne skepsisen er også større mot islam enn andre minoritetsreligioner, som jødedom. Jødiske verdier kan også oppfattes som nærmere de kristne verdiene, sier Fladmoe.

Hver fjerde respondent (28 prosent) mener islamske verdier ikke er forenelige med verdiene i det norske samfunnet. 45 prosent svarer at de helt eller delvis er enige i påstanden: Jeg er skeptisk til personer med muslimsk tro.

Religiøse symboler

Undersøkelsen viser også at det er stor spredning i holdninger til ulike religiøse plagg og symboler. Over 80 prosent er negative til bruk av nikab, men det er færre som er negative til bruk av hijab. Dersom hijab brukes på gaten, så stiller to av tre seg enten nøytrale til dette, eller er positive.

– Over tid ser vi at folk i mindre grad er opptatt av om folk går med hijab i gatebildet. Flere og flere inntar en mellomposisjon. Dette ser vi på flere områder i rapporten. Folk er enten moderat skeptiske eller moderat positive, sier Fladmoe.

29 prosent er positive til at personer går med synlige kors på gaten. 24 er positive til at lærer i skolen bruker synlige kors.