– Hamas styrer fremdeles alt på Gazastripen

Få israelere kan mer om Hamas enn Michael Milshtein.

Han har fulgt dem og palestinerne dag ut og dag inn i flere tiår. Siden 7. oktober har han ukentlig kommet med sine analyser i flere israelske aviser. Han er også en hyppig gjest hos store mediehus. Til daglig forsker han på palestinere ved Dayan-senteret i Tel Aviv.

Før han gikk over i det sivile var han sjef for palestiner-seksjonen i den militære etterretningen, AMAN. Milshtein er ikke redd for å si hva han mener, og kommer ofte med analyser fra vikler en ikke har tenkt på.

Etter drapet på Hamas-leder, Yahya Sinwar, ser han ikke de store endringene. Eller som det heter i Midtøsten, hundene gjør, men karavanen ruller videre.

Sinwar var ikke enehersker

– Yahya Sinwar var veldig dominant i Hamas, men han var ikke enehersker. Hamas jobber ut fra ashura-prinsippet, det vil si et råd som tar avgjørelser sammen. Rett nok var de fleste i rådet på linje med det han mente; både broren Muhammed og den avdøde Muhammed Deif.

– Sinwar satte tonen både militært, politisk og samfunnsmessig, men de andre var helt på linje, sier Michael Milshtein i en telefonsamtale med Dagen.

Selv om Hamas-lederen Sinwar, som ble drept ved en tilfeldighet på onsdag, oppholdt seg store deler av det siste året under jorden, var han fremdeles i stand til å gi ordre til det siste:

– Hamas er ikke som de var før 7. oktober, men de opererer fremdeles effektivt, har styring i gatene i Gaza og kan utnevne nye folk, rekruttere nye soldater og de har fremdeles ressurser. Som vil si militærkraft og penger.

Milshtein viser til hendelsene i Jabalia på Nord-Gaza de siste dagene, der to israelske soldater nylig ble drept. Ifølge forskeren er det fjerde gang IDF går inn i nabolaget.

– Dette viser at Hamas fremdeles styrer på bakken. Det er ikke kaos. Det er ikke en situasjon hvor alle gjør som de vil. De styrer ennå i gatene.

– Jeg håper virkelig at det ikke er noen israelere som tror at fordi Sinwar er død, så er det ikke mer Hamas. Her må en forstå ideologien. Det er en religiøs ideologi, og det er limet som holder Hamas oppe.

Frykter utviklingen på Vestbredden

I det komplekse bildet som har oppstått siden massakren 7. oktober i fjor har konfliktene som pågår i og rundt Israel i disse dager mange faktorer som media ikke får dekket.

Det er krig i Gaza og i Libanon, samtidig sendes det droner fra Jemen og Irak. På Vestbredden, eller Judea og Samaria, som det heter på hebraisk, har det det siste året foregått mange operasjoner mot Hamas.

– Jeg er mest uroet for Hamas på Vestbredden, sier Milshtein.

– Selv om det er arrestert en 6–7000 Hamas-folk der siden 7. oktober, og IDF dreper folk og beslaglegger penger, sitter jeg igjen med en følelse av at det bare er toppen av isfjellet.

– Det er mange ting vi ikke vet. Hva de har av infrastruktur og hva de planlegger. Samtidig ser jeg med uro på hvor svak den palestinske selvstyremyndigheten, under Muhammed Abbas, er.

Norge gir hundrevis av millioner i bistand til palestinerne. Mye av disse pengene går rett til de palestinske selvstyremyndighetene, som er ledet av president Mahmoud Abbas.

Økt iransk våpensmugling

– Jeg er redd for at Hamas planlegger hvordan de skal gå inn i det vakuumet som oppstår nettopp i disse dager. Jeg er veldig urolig for framtiden, men så langt holdes Hamas der i sjakk.

Forskeren peker på svakt grensevern rundt Vestbredden som et problem. For mens Gaza er under en israelsk-egyptisk blokade som begrenser tilførselen av våpen, er ikke grensen mellom Vestbredden og Jordan like godt kontrollert.

– Det er også en økning i antall våpen som kommer fra Iran til Vestbredden. Det kommer over grensen fra Jordan, og heller ikke jordanerne er i stand til å demme opp for denne smuglingen. Disse våpnene ser vi spor av i Jenin og i Tulkarem, spesielt, sier forskeren.

Lederskaps-spørsmål

Da Sinwar ble utnevnt som leder av hele Hamas, var det en overraskelse for mange. Med hans død er spørsmålet om lederskap for organisasjonen igjen et åpent spørsmål.

For den militære vingen, Izzedin al-Kassam, mener Milshtein at broren til Sinwar, Muhammed, vil ta over. For organisasjonen er det mer et spørsmål om det blir linjen som legger vekt på Det muslimske brorskapet, anført av Tyrkia og Qatar eller en Iran-vennlig leder som tar over.

– Iran mistet en viktig stedfortreder nå. Ikke Hamas, men Sinwar. Spørsmålet er hvilken linje de legger seg på nå. Sinwars nummer to Khalil al-Khayya, som sitter i Qatar, og er proiransk. Khaled Mashal vil inn på en annen linje, mer brorskapsorientert.

– Skjer det siste kan det åpne opp for nye forhandlinger om gislene. Men jeg sier dette veldig forsiktig. Det er bare få dager siden Sinwar døde, og vi vet ikke helt utfallet av maktkampene ennå.

Ikke slutt på krigen

Milshtein mener at det er naivt og tro at Sinwars død vil endre noe på krigen. Han ser heller ingen tegn på endringer i linjen til Hamas om gisselforhandlinger.

– Vi vil ikke se noen endringer på Gaza om ikke Israel tar over og styrer hele Gaza i lang tid. Det er det ingen tegn på nå. Det er også et åpent spørsmål om Israel i det hele har en policy overfor Gaza. Jeg ser den i alle fall ikke.

– Faren er at vi nå gradvis glir over i en utmattelseskrig som varer og varer. Det samme ser man i Libanon. De skyter fortsatt raketter, selv om lederskapet er borte.

For en neve dollar

Milshtein peker på den store arbeidsledigheten og fattigdommen på Gazastripen som en fordel for Hamas når de skal rekruttere nye soldater.

– På Gazastripen er 90 prosent arbeidsledige. Det vil si at man lett kan få tak i nye rekrutter. For omtrent 20 dollar om dagen kan Hamas få unge folk til å gjøre hva man vil. Samtidig er det også klart at Hamas er svekket det siste året. Jeg vil anslå at de har mistet mellom 20-25.000 folk det siste året.

– Og gislene?

– Det henger på Israel og den politikken som føres. Jeg ser ingen tegn på noen politisk endring etter at Sinwar ble drept. Det er ingen i regjeringen som sier åpent at vi nå skal frigjøre gislene mot at vi trekker oss ut fra Gaza. Jeg ser ingen endring.