– Hamsuns utfall mot jødene er undervurdert

I den nye boken «Hamsun og det norske holocaust» tar Dingstad utgangspunkt i romanen «Markens grøde» fra 1917 som Hamsun fikk Nobels litteraturpris for i 1920.

Professoren belyser også hele Hamsuns omfattende forfatterskap med særlig vekt på forholdet til jødene.

Ofrenes perspektiv

Spenningen mellom Hamsuns store anerkjennelse som forfatter og hans nazisympatier har vært et diskusjonstema helt siden mellomkrigstiden.

Så sent som ved jubileumsfeiringen i 2009 mente man fra offisielt hold at det måtte kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig: Det ble tatt for gitt at man kunne lese og verdsette forfatterskapet samtidig som man tok avstand fra de politiske holdningene Hamsun hadde støttet.

– Hva er det som er nytt i det du tar fram i den nye boken?

Tok dissens

Allerede da Hamsun oppholdt seg i USA i to lange perioder på 1880-tallet, var han opptatt av jødene. Dette var før han fikk sitt gjennombrudd med romanen «Sult» i 1890.

– I Amerika hadde han foredrag om jødisk historie, påpeker Dingstad.

Han understreker at Hamsuns perspektiver på jødene ikke er utkrystallisert på denne tiden.

– Men fra århundreskiftet har han en tendens til å fremstille dem stereotypt, sier professoren.

Han legger til at dette også kommer til uttrykk i Hamsuns omtale av sine forleggere. Flere av disse var av jødisk herkomst.

Dingstad synes det er interessant å merke seg at da Hamsun fikk Nobelprisen, var det et av medlemmene i komiteen som tok dissens: Litteraturprofessoren Johan Schück som hadde jødisk familiebakgrunn. Begrunnelsen var at Schück mente Hamsun ikke sto for den humanitet som man måtte kunne forvente av en nobelprisvinner.

Få motstemmer

Enkelte kritikere problematiserte Hamsuns holdninger også i mellomkrigstiden, blant dem C. J. Hambro i Morgenbladet, som etter hvert ble en av Norges mest sentrale politikere. Også han hadde jødisk familiebakgrunn.

– Så dette er til stede, men det var veldig få motstemmer, sier Dingstad.

– Men Hamsun var vel ikke alene om å ha slike holdninger?

– Nei, jeg har et helt kapittel om andre, sier Dingstad.

Ludvig Holberg, Amalie Skram og Nils Kjær er eksempler han nevner på forfattere som formidler fordommer mot jøder.

– Men Hamsun opparbeidet seg en nesten enestående posisjon i norsk, nordisk og for den del internasjonal litteratur. Leserkretsen hans var bred og sammensatt, sier Dingstad.

Jøder som hoggestabbe

De mest leste bøkene til Hamsun be til i perioden mellom «Sult» og «Markens grøde». Dingstad mener den fiendtlige innstillingen til jødene kommer sterkere fram i senere bøker som færre kjenner.

– Hvis man leser alle verkene, og alt han ellers skrev, får man ikke det konsentrerte inntrykket. Men det er en måte å tenke på som er helt i gate med tidens antisemittiske bevegelse, sier Dingstad.

Selv om jødene i Norge var svært få, mener professoren at Hamsun bidro til å gjøre dem til en hoggestabbe.

– I et brev fra 1925 hevdet han at det beste ville være om jødene ble sendt ut av Europa og fikk sitt eget land, men ikke i tråd med sionismen som en del jøder hadde begynt å slutte seg til. Utgangspunktet hans var at de ikke hører hjemme her, sier Dingstad.

Reagerer på hyllest

– Hvordan tenker du om at mange lesere fortsatt opplever Hamsuns bøker som stor litteratur, med sterk følsomhet for det menneskelige?

– Jeg er jo klar over det og sier ikke at man skal slutte å lese Hamsun. Men jeg tenker at hvis man skal gi ham en plass framover, så må vi ta inn over oss at det ikke var alle som oppfattet dette som stor og god litteratur, sier han.

Dermed synes han det er tankevekkende at Norge holder seg med et offentlig finansiert Hamsun-senter og på andre måter hyller forfatterskapet hans.

Han mener Hamsun også formidler holdninger til samer, afroamerikanere, kvinnefrigjøring og demokrati som de fleste i dag vil oppfatte som svært problematiske.

– Er det belegg for å si at Hamsun støttet nazistenes «endelige løsning» med å utslette jødene?

– Det er ikke dokumentert eksplisitt. «Den endelige løsning» var også skjult under krigen. Men det er ikke tvil om at han støttet tyskerne og for enhver pris ville at de skulle vinne krigen. Det var et totalt nederlag for ham da de tapte. Han klarte aldri å skille tyskerne og nazismen, sier Dingstad.

Tysk lærdom

Professoren mener Norge bør lære av hvordan Tyskland har håndtert sin kulturhistorie i lys av andre verdenskrig.

– Vi har ikke noe senter for Quisling-studier og applauderer ikke ham selv om han var en dyktig militær, påpeker Dingstad.

Derimot finnes Holocaust-senteret.

– Hamsun ville aldri fått noe eget formidlingssenter etter krigen hvis han hadde vært tysk, sier Dingstad.

Selv om man ikke kan sette noen årsaksforbindelse mellom Hamsuns virke og holocaust, mener Dingstad man bør spørre seg hvilke holdninger han bidro til.

– Det er en konsensus om at litteraturen er god. Jeg vet ikke hvor god den er. Det var i hvert fall mange den ikke var god for. Han hadde et jødisk publikum på 1920- og 1930-tallet, men de rygget ut.

– Kritikk går for langt

Flere mener imidlertid at Ståle Dingstad går for langt i å avskrive Knut Hamsuns romaner.

– Det er veldig mye med Hamsun vi ikke trenger å motarbeide, repliserer Henning Howlid Wærp til Klassekampen. Han er professor i nordisk ved Norges arktiske universitet.

– Man blir ikke nazist av å lese Hamsun, sier Wærp.

Avisen har snakket med fire Hamsun-forskere som kommenterer et intervju med Dingstad.

– Ikke alle trekker like radikale konklusjoner av sin ideologikritikk som Dingstad, altså at vi bør «kansellere» Hamsun. Menneskefiendtlighet er også en del av det menneskelige, sier professor Eirik Vassenden ved Universitetet i Bergen.

Advarer mot å «kansellere Hamsun».

Britt Andersen, litteraturprofessor ved NTNU, støtter Dingstad i at deler av forskningsmiljøet har gått langt i å romantisere forfatterskapet:

– Det betyr ikke at vi må avvise hele forfatterskapet, sier hun.

Aftenpostens anmelder Ingunn Økland advarer mot å «kansellere Hamsun».

«Hvis den korrekte reaksjonen på Hamsun er avsky, slik denne boken foreskriver, vil fryden ved forfatterskapet bli et tabu. Og da lurer vi oss selv», skriver Økland.

Mener Hamsun må leses på en annen måte

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund skriver på sin åpne Facebook-side at verken han eller Dingstad tar til orde for å «deplatforme» Hamsun, men at Hamsun «må leses på en annen måte».

På samme sted avviser den jødiske advokaten Jan Benjamin Rødner å revidere sitt syn på Hamsun.

«Det er temmelig fremmed for meg å hive bøker på bokbålet fordi vi ikke liker forfatterens gjøren og laden utenfor forfatterskapet», skriver Rødner.