– Han døde så altfor tidlig
Onsdag morgen kom nyheten om at Egil Grandhagen (72) er død.
Onsdag morgen kom nyheten om at Egil Grandhagen (72) er død.
– Vi var mange som opplevde at han så og kjente oss, sier Øyvind Åsland, nåværende generalsekretær i NLM.
Annonse
– Vi sørger i dag
Grandhagen, som var generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband fra 1982 og frem til 2001, døde klokka 03.30 på Hovly sykehjem og eldresenter i Søndre land etter lang tids sykdom.
– Vi sørger i dag sammen med Solveig. Hun og Egil hadde mye flott virksomhet på gården og fikk bety mye for folk i lokalsamfunnet. Mange oppsøkte dem for samtale og veiledning. Vi mennesker bruker å si at «han døde så altfor tidlig». Slik oppleves det, sier Åsland.
Å lede mennesker til Jesus
Selv husker han godt da Grandhagen og Egils Sjaastad, daværende rektor ved det som da het Fjellhaug skoler, skulle ta opp nye misjonsstudenter.
– Ett av de viktigste spørsmålene Egil stilte var: «Har du erfaring med å lede noen til Jesus?» Det forteller noe om hva som var viktigst for ham.
Åsland husker også godt hvordan Grandhagen var som taler.
– Han la kallet inn over oss. Det var han, fremfor noen i Norge og NLM, som snakket om å nå de unådde med evangeliet. Jeg er takknemlig for at han fikk lede organisasjonen slik han gjorde og minne oss på de viktige tingene, sier han.
Annonse
– En institusjon i NLM
Åsland understreker at ekteparet Grandhagen hadde en helt spesiell tjeneste sammen og var et begrep og en institusjon i NLM i over 20 år.
– Egil hadde et hjerte for ungdommen. Det merket jeg. Helt til for et par år siden var han veilder for Ung-lederne i vår organisasjon. Han sa fra seg de fleste oppgaver, men akkurat den oppgaven holdt han på lenge, forteller Åsland.
Åndelig ledelse
Egil Sjaastad, pensjonist og forkynner, jobbet tett sammen med Grandhagen i mange år. De var også personlige venner.
– Jeg vil huske ham spesielt for hans måte å være leder på. Han arbeidet mye med temaet ledelse, tok inn over seg utfordringene, gikk foran og delegerte ansvar.
At han fikk stor tillit blant misjonsfolket hadde sammenheng med forkynnelsen hans.
– Han forkynte slik at folk fikk åndelig hjelp og ble inspirert til misjon. Etter hvert hadde han også nær kontakt med alle misjonærene, sier han.
Annonse
Sjaastad forteller at Grandhagen var opptatt av å hjelpe ledere på alle nivå. Han ønsket at de skulle fungere godt og ta vare på sitt eget åndelige liv. Han la sterk vekt på å nå ut med evangeliet og krysse grenser.
– Det dominerte hans tenkemåte og profil. Han var det jeg vil kalle kultursensitiv. Han møtte folk fra andre kulturer, og folk som hadde et annet ståsted, med respekt. Å vinne mennesker var hans hjertesak.
Satte en standard
Sjaastad opplevde at Grandhagen hadde en måte å kombinere autoritet og vennskap på som var unik.
– Han var en god venn med mange av oss, samtidig som det var klart at han var generalsekretær og hovedstyrets talsmann utad. Han var lett å være sammen med og hadde en god del interesser, for eksempel fjell-liv og jakt. I tillegg var han veldig glad i ungdom. Han hadde teft for å se hvilke gaver og ressurser hver enkelt hadde.
I årene som generalsekretær måtte Grandhagen ta tak i mange problemstillinger. Sjaastad nevner spesielt debatten om kvinners tjeneste fra slutten av 80-tallet og overgrepssaker på 90-tallet.
– Grandhagen satte en standard når det gjaldt å ta tak i slike saker, mener han.
– Han fikk innpass
Annonse
Gitte Bergstuen er sokneprest i Fluberg menighet der ekteparet Grandhagen har vært aktive de siste åtte årene.
– Vi er mange som sørger nå, men vi kjenner også på stor takknemlighet for alt han fikk bety. Han har gjort et dypt inntrykk på mange i Fluberg og Søndre land.
Hun forteller at Egil og Solveig ble raskt kjent med bygdefolket, og at folk i alle aldre er glade i dem.
Bergstuen opplever at folk fikk tillit til Grandhagen og at han fikk innpass.
– Jeg tror veldig mange har hatt gode samtaler med ham. Han var klar i sin Kristus-forkynnelse. Han fikk bety mye for både kirken og lokalsamfunnet, sier hun.
